Dette er en bok om hjertesyke Sebastian som mest av alt vil løpe fort og spille fotball med de andre gutta. Han har funnet sin plass på kjøkkenet hos bestemoren, og tilbringer alle ettermiddager sammen med henne. Når bestemoren blir syk forandrer Sebastians liv seg. Hva skjer med bestemor, Sebastian og resten av familien når hun kommer hjem fra sykehuset og er en ny person? Dette er en bok om god mat, familiekonflikter og om å finne sitt sted og skape samhold når det trengs.
Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, og hadde forventet meg en annen type bok. Når det er sagt syntes jeg boka var bra. Språket er ikke spektakulært, men det fungerer fordi jeg allerede fra første side fikk tak på Sebastian og fordi historien er bra. Jeg opplever personene i boka som både troverdige og engasjerende. Deler av handlingen er, slik jeg ser det, preget av ønsketenkning fra Sebastians side, andre deler av magi og overtro. For faste lesere av bloggen er det ingen hemmelighet at jeg oftest ikke liker for mange klisjefylte visdomsord og overnaturlige hendelser. Forfatteren av denne boka balanserer dette så fint at jeg ikke får for mye. Tvert i mot fungerer hendelsene godt med handlingen og kulturen som beskrives. Det sies at boken bygger på en sann historie og at forfatteren har kjent en gutt som Sebastian.
Dette er en bok til å bli glad av og til å bli sulten av. En feel-good bok med rolig stemning, og en slutt som jeg først ikke likte men som har vokst på meg i ettertid. Det kan godt hende jeg kommer til å lese mer av Samartin.
Terningkast; 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar