Det blir ikke alltid skrevet blogginnlegg etter at bøker er ferdiglest. Noen ganger fordi det ikke er noe å skrive - andre ganger fordi jeg hopper rett inn i en ny bok. Som regel prøver jeg å skrive ned noen linjer på
profilen min på Bokelskere.no, og noen av dem har jeg samlet her også. Dette er bøkene jeg har lest høsten og vinteren 2014 samt i januar 2015. Terningkast i parantes.
1) Lawrence Hill - Noen kjenner mitt navn (4)
Boken foregår i Vest Afrika og handler om Aminata som blir bortført fra landsbyen sin og solgt som slave. De må gå i mange dager og lastes på et stort skip som frakter dem til South Carolina i USA. Aminata utmerker seg ved å være en jente som forstår mye og lærer fort. Historien fortelles sett gjennom hennes øyne, og veksler mellom en ung og en gammel fortellerstemme og vi følger Aminata på veien hennes videre fra USA. Boken begynner med slutten, så hvor hun ender opp og om hun i det hele tatt overlever er ingen hemmelighet.
Bildene forfatteren bruker er gode og gjør at jeg nesten kan lukte stanken og se forholdene på båten som frakter dem over. Slavenes liv på plantasjene beskrives også godt og omstendelig. Boken lærte meg mye om slavenes levekår både i Afrika, Amerika og England. Forfatteren har helt tydelig mye bakgrunnskunnskap. Dialogene mellom slavene og de hvite, alle med hver sine språk, er godt oversatt. Jeg synes imidlertid historien mistet litt piffen da jeg var halvveis i boken. Det kjentes som forfatteren kanskje gjorde det samme?
2)Julian Barnes - Fornemmelse for slutten (2)
Boken handler om Tony Barnes - som ungdom og som pensjonist. Første del av boken er en veldig kjapt unnagjort oppvekstroman. Tre gutter blir til fire og den fjerde forstyrrer balansen mellom dem. Sidene er spekket med kvasifilosofi og visdomsord som jeg i begynnelsen synes fungerer greit, men som utover i boka bare blir i veien og et for meg mislykket forsøk på å være tankevekkende. Denne delen av boka fungerer til tider bra og kunne med fordel vært gjort lengre og mer utfyllende.
I andre del av boka er hovedpersonen gammel og ser tilbake på det livet han har levd. Han mottar en merkelig arv, forsøker å få svar på noen av spørsmålene han fortsatt har rundt hendelser i ungdommen, og lurer på hva som kunne skjedd hvis om at dersom. Denne delen synes jeg ikke fungerer like godt, særlig fordi slutten viser seg å være som den er.
Boka traff meg absolutt ikke, det ble for mye dårlig filosofi og for lite handling.
3)Cecilia Samartin - Mofongo (4)
Dette er en bok om hjertesyke Sebastian som mest av alt vil løpe fort og spille fotball med de andre gutta. Han har funnet sin plass på kjøkkenet hos bestemoren, og tilbringer alle ettermiddager sammen med henne. Når bestemoren blir syk forandrer Sebastians liv seg. Hva skjer med bestemor, Sebastian og resten av familien når hun kommer hjem fra sykehuset og er en ny person? Dette er en bok om god mat, familiekonflikter og om å finne sitt sted og skape samhold når det trengs.
Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, og hadde forventet meg en annen type bok. Når det er sagt syntes jeg boka var bra. Språket er ikke spektakulært, men det fungerer fordi jeg allerede fra første side fikk tak på Sebastian og fordi historien er bra. Jeg opplever personene i boka som både troverdige og engasjerende. Deler av handlingen er, slik jeg ser det, preget av ønsketenkning fra Sebastians side, andre deler av magi og overtro.
4)Christie Watson - Solfuglen (4)
5)Helga Flatland - Bli hvis du kan. Reis hvis du må (1)
6)Khaled Hosseini - Og fjellene ga gjenlyd (3)
Skuffende etter å ha lest Drageløperen. Historien er forsåvidt fortalt godt og levende i denne boken også, men strukturen er lagt opp til å "hoppe mellom sted, tid og forteller" noe jeg ikke synes fungerer så godt. Jeg følte at jeg mistet følelsen og engasjementet for hovedpersonen(e) underveis.
7) Parinoush Saniee - Den stumme gutten (5)
En godt skrevet roman om selektiv (og total) mutisme, krydret med beskrivelser fra iransk kultur og levesett. Barn som kun snakker til enkelte andre eller ingen i det hele tatt er en tilstand som forekommer også i norske skoler og barnehager. Ut fra min kjennskap til denne tilstanden gir boken av Parinoush Saniee et realistisk og godt bilde av hva man bør og ikke bør gjøre i møtet med disse barna. Boken er et godt utgangspunkt for å forstå et barn som ikke snakker selv om det fysisk sett ikke er noe i veien med det - men den kan også leses kun for historiens del. En veldig bra bok!
8)Jan-Philipp Sendker - Kunsten å høre hjerteslag (6)
Både historien og språket fenget og fanget meg. Nydelig beskrevet, både miljøet i storbyen og på landsbygda på et helt annet kontinent. Både New York og Burma blir levende og jeg måtte lese mer og mer, til jeg satt igjen med bare ett kapittel som jeg gjemte i det lengste. Var litt bekymret for om innholdet var like høytsvevende som tittelen, men opplevde i stedet at tittelen endret betydning og karakter etterhvert som jeg leste.
9)Jan-Philipp Sendker - Kunsten å være den man er (5)
Jeg kastet meg over denne rett etter å ha lest "Kunsten å høre hjerteslag". I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde ventet litt. Jeg hadde store forventninger og var høyt oppe på leseskyen etter å ha funnet den første boken. "Kunsten å være den man er" er også en god bok med en fengende historie og et veldig billedlig og rikt språk, men den når ikke helt opp, og historiene er så likt bygd opp at det er naturlig og nesten umulig å la være å sammenligne dem. Det forhindrer meg ikke i å håpe at det snart kommer flere bøker på norsk av denne forfatteren.
10)Christina Baker Cline - Barna fra toget (5)
11)Cecilie Enger - Mors gaver (4)
Nær og personlig bok, til tider rørende på et godt språk. Når ikke helt opp til en femmer, men kunne gjerne fått 4,5.
12)Abraham Verghese - Alene sammen (5)
Dont judge a book by its cover. Eller av tittelen for den saks skyld. Denne boken gir seg ut som en "klassisk dameroman" hvis man skal dømme av mitt omslag (to tvillinger med store brune øyne) og tittelen på den norske oversettelsen. Den engelske tittelen "Cutting for stone" er så utrolig mye mer treffende. Jeg forstår at den ikke lar seg oversette direkte, men jeg forstår ikke hvorfor forlaget har valgt denne dameroman-kamuflasjen, når boka slik jeg ser det har et mye bredere nedslagsfelt. Dette er ikke en legeroman, det er en kirurgroman.
To brødre kommer til verden på et misjonssykehus i Etiopia. Deres mor er en nonne og faren stikker av rett etter fødselen. Det er en murstein av en bok, men til tross for at de første 150 sidene omhandler en fødsel opplever jeg den verken som langtekkelig eller for grundig. De andre medisinske beskrivelsene i boka er ikke like lange, og selv om man ikke er helsepersonell og forstår all den medisinske terminologien gir de en viktig dimensjon til boka. En veldig fengende og god historie om brorskap, krig, fred, Asia, Afrika, Amerika og medisin. De siste hundre sidene leste jeg påtatt sakte fordi jeg visste jeg snart måtte gi slipp på hovedpersonene. Min mistanke om grundig forarbeid og personlig kjennskap til det han skriver om bekreftes i forfatterens etterord og grundige bibliografi
13)Rohinton Mistry - Balansekunst (4)
Jeg hadde kanskje for store forventninger til denne boken. Det er en historie fra India, fortalt på en svært god og levende måte. Likevel syntes jeg der manglet noe - selv om historien til tider var spennende, syntes jeg at jeg måtte lese veldig lenge før den tok tak i meg. Selv etter at jeg ble engasjert i historien syntes jeg boka hadde for mange sidespor og for mye tilsynelatende utenomsnakk. Selv om den beskriver fattigdom ble jeg ikke vippet av pinnen eller så rystet som jeg forventet etter å ha lest andre anmeldelser.
14)Khaled Hosseini - Tusen strålende soler (4)
Sterk - og dessverre veldig troverdig - historie fra Afghanistan. Den gir et bilde av landet fra innsiden da resten av verden ble kjent med det fra utsiden gjennom gjentatte beskrivelser av grusomme hendelser og krig. De blir ikke mindre grusomme av personifiseres slik Hosseini gjør i denne romanen. Hadde det ikke vært for innslagene av vennskap, kjærlighet og gode hendelser ville den være for fæl til å fullføre. Lettlest med godt språk, i typisk Hosseini stil. Den er bedre enn "Og fjellene gav gjenlyd" men når ikke helt opp til "Drageløperen"
15)Cecilia Samartin - Senor Peregrino (4)
Denne boka har ligget på vent en stund - mest fordi jeg forventet så mye fra den. Ut fra alle meningene jeg har hørt om den var jeg sikker på at jeg kom til å elske den eller hate den. De første kapitlene lå det an til å bli det første alternativet. Midtveis holdt jeg på å legge boka fra meg - og etter å ha lest slutten er jeg et sted midt i mellom. Nesten likegyldig. Jeg vet ikke hva som er verst. Boka består av to parallelle historier. Utfordringen med en slik oppbygninger at jeg så godt som alltid ender opp med å foretrekke den ene av historiene og mislike å bli avbrutt av den andre. Denne boken var ikke noe unntak, men et sted midtveis endret jeg mening om hvilken av historiene jeg foretrakk.
Boken er ingen klisje, men heller ingen stor leseropplevelse. Historien(e) er på sett og vis overraskende til tider, og jeg er ikke av dem som mener en hver bok bør være troverdig. Likevel synes jeg denne historien mangler substans. Den treffer meg bare nesten - nesten, også leser jeg videre i håp om at jeg skal finne den store leseropplevelsen på den neste siden, eller den som kommer etterpå. Jeg klarer ikke helt tro på personene, noe som for meg er mye viktigere enn å tro på historien. Ser at mange sammenligner denne boka med Drageløperen, men det kan jeg absolutt ikke forstå. Jeg vet det finnes flere oppfølgere, men jeg kjenner ikke noe akutt behov for å lese dem.
16)Halfdan W.Freihow - Kjære Gabriel (6)
En relativt tynn bok som jeg fikk anbefalt av en bekjent jeg tilfeldigvis traff i bokbutikken. En tynn bok jeg tenkte det kom til å gå raskt å lese men som viste seg å absolutt ikke være tynn på innsiden. Det tar lang tid å lese en bok når man stadig vekk må ta pauser for å la det man har lest synke inn. Denne boken er en sånn bok. Ikke bare beskriver Freihow sin kjærlighet til sønnen på en god og ikke klissete måte. Han beskriver også tilstanden atypisk autisme på en svært treffende og poetisk måte. Jeg kjenner igjen flere av de barna jeg har jobbet med og truffet på. Jeg forstår mer av deres verdensbilde og blir minnet om ting som kanskje ikke er utfordrende for dem ved første øyekast. Også hvordan det oppleves å være forelder til et barn som krever mer enn andre barn blir beskrevet direkte, sårt og ærlig. Denne har jeg lagt til favoritter og gitt noe så sjeldent som terningkast 6. Det gis bare til bøker jeg vet jeg skal lese igjen, og denne skal leses på nytt innen ett år.
17)Thomas Brussig - I den korte enden av Sonnenallee (5)
18)Linnea Myhre - Evig søndag (2/5)
I tillegg har jeg forsøkt meg på
Alligatorvannet av Lynne Bryant som fikk terningkast 1 fordi jeg ikke orket å lese den ferdig på grunn av dårlig språk og (fryktet) forutsigbar historie.
