tirsdag 5. august 2014

Blomsterhandlersken av Gro Dahle


Etter å ha lest Huset i snøen og gitt den terningkast 6, startet jeg umiddelbart på neste bok av Gro Dahle i håp om å ha funnet en forfatterperle som ikke bare kan skrive gode barnebøker. Boken Pelsjegerliv klarte jeg imidlertid ikke verken forstå eller lese ferdig, og den fikk derfor bare terningkast 1. Jeg bestemte meg for å gi Dahle enda en sjanse, og pakket med meg Blomsterhandlersken i kofferten da vi reiste på ferie.

Boken handler om Sigrid - og gjennom tankene og refleksjonene hennes blir vi kjent med henne, arbeidsplassen hennes og forholdet til ektemannen. Side for side kommer vi tettere på. Det ligger noe under, men hva det er må vi vente litt med å forstå. Sigrid er usikker på seg selv og har et stort behov for bekreftelse fra de rundt henne. Det blir etterhvert tydelig at Sigrid strever, og boken gir en troverdig beskrivelse av følelsene hennes - sett innenfra. Hvordan Sigrid fremstår for de rundt henne er det opp til leseren å tenke seg frem til. Det gode og lettleste språket driver meg fremover i boka.

Jeg liker ordene som Dahle velger å bruke. Det er svært kreativt, med sprø og originale bilder og metaforer. Tankerekkene er spennende og til tider veldig inspirerende. Det er som dikt i romanform. Hvis jeg igjen kan sammenligne Huset i snøen og Pelsjegerliv så gjelder dette også disse. Forskjellen er at Huset i snøen har en handling som jeg kan følge og forstå. Det er en sammenheng der, og jeg trenger ikke undre meg så mye at det kreative språket og bildene blir forvirrende. Pelsjegerliv ble for svevende og mystisk. De gode formuleringene forsvant i undringen over hva det hele egentlig handlet om.

Både Huset i Snøen og Blomsterhandlersken er skrevet med Dahles særegne naive språk og lekne fortellerstil. Det fungerer, og redder boka fra en treer, men jeg synes historien i Blomsterhandlersken er for langtekkelig og repeterende til å bli en bok jeg vil lese igjen.

Terningkast: 4

"En gang for lenge, lenge siden var jeg uten form. Det var sorgløse tider, det var tider uten ansvar, også ble jeg en fisk og svømte rundt i havet, før jeg en vakker dag krøp opp på land og utviklet lunger. Nå puster jeg helt av meg selv, ubesværet, sitter i sofaen og puster, står ved vinduet og puster, står foran speilet på badet og ser meg selv puste."

"Mellom blomstene kan jeg være meg selv. jeg trenger ikke å smile engang. Jeg kan ta av meg ansiktet, la skuldrene falle. Jeg kan stå der mellom bladene og stenglene og være lut og sur og slapp i trekkene. Og det er så lite som skal til, bare litt vann, bare en dusj. Jo lenger jeg er her, jo mer som en blomst føler jeg meg. Jeg har tatt meg i å bare stå der og nikke med hodet når det kommer kunder inn i butikken. Som om jeg er en av dem. En litt stor amaryllis med stort knoppehode, klar til å bikke over." 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar