onsdag 27. august 2014

Fornemmelsen for slutten av Julian Barnes



Boken handler om Tony Barnes - som ungdom og som pensjonist. Første del av boken er en veldig kjapt unnagjort oppvekstroman. Tre gutter blir til fire og den fjerde forstyrrer balansen mellom dem. Sidene er spekket med kvasifilosofi og visdomsord som jeg i begynnelsen synes fungerer greit, men som utover i boka bare blir i veien og et for meg mislykket forsøk på å være tankevekkende. Denne delen av boka fungerer til tider bra og kunne med fordel vært gjort lengre og mer utfyllende.

I andre del av boka er hovedpersonen gammel og ser tilbake på det livet han har levd. Han mottar en merkelig arv, forsøker å få svar på noen av spørsmålene han fortsatt har rundt hendelser i ungdommen, og lurer på hva som kunne skjedd hvis om at dersom. Denne delen synes jeg ikke fungerer like godt, særlig fordi slutten viser seg å være som den er.

Boka traff meg absolutt ikke, det ble for mye dårlig filosofi og for lite handling. Til tross for at boken er full av høytsvevende formuleringer stakk ingen av dem seg såpass ut at jeg føler for å sitere dem i bloggen. Slutten var også en enorm nedtur, og selv etter intens googling har jeg ikke funnet løsningen på "mysteriet" som store deler av boken egentlig handlet om.

Denne burde fått en, men jeg leste den (desverre) ferdig.

Terningkast: 2

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar