I den korte enden av Sonnenallee av Thomas Brussig

Denne boka fikk jeg anbefalt av bibliotekaren på det lokale biblioteket da jeg sa vi planla en tur til Berlin. I det jeg hadde funnet boka på anvist hylle, så en annen bibliotekar på den og nikket bifallende. Allerede da mistenkte jeg at jeg hadde funnet en liten perle.

Boka er en litt naiv, litt ironisk, veldig varm og utrolig underholdende oppvekstroman om Micha og vennene hans som vokser opp i den delen av Sonnenallee som endte opp på den østtyske siden av muren. Boken handler ikke først og fremst om forholdet mellom øst og vest, og den handler ikke egentlig om muren selv om de bor rett ved siden av den, likevel sitter jeg igjen med et mer (bokstavelig talt) fargerikt bilde av hvordan det kunne være å bo i Øst.

"Det merkelige med Muren var at de som bodde like ved ikke oppfattet den som noe usedvanlig i det hele tatt. Den var så mye en del av hverdagen deres at de knapt la merke til at den var der, og hvis Muren i all hemmelighet var blitt åpnet, ville de som bodde like ved, ha vært de siste til å merke det."

Micha og gjengen er rampete, opprørske, lojale mot hverandre - og kollektivt veldig forelsket i Miriam. Det de opplever og historien som fortelles er nok mest sannsynlig ikke sanne. De har ikke skjedd, men kanskje de kunne ha skjedd? Kanskje er det et snev av sannhet i mer enn en av dem? Og spiller det egentlig noen rolle? Bokas siste setning oppsummerer det fint;

"Lykkelige mennesker har dårlig hukommelse og rike minner"

En annerledes roman om å vokse opp på feil side av muren. Absolutt en perle som bør leses både av de som skal til Berlin, og de som ikke skal det.

Terninkast: 5

Monsterkarneval av Mats Wänblad og Pelle Forshed

Boken er i samme serie som en jeg har lest før som heter "Et monster overnatter". Den har vi på skolen også. Boken som heter Monsterkarneval handler også om Ebba og Boris. Jeg fikk den til jul av tanten og onkelen min.  I boka er de på karneval fordi Boris har et karneval. Han er et monster og Ebba er et menneske. Boris har kledd seg ut som en kokk og Ebba har kledd seg som en heks. Monstre synes det er skummelt at man er kokker og feer og sånne ting. Politimenner også. De syntes Ebba var frekk som ikke orket å kle seg ut, selv om hun jo hadde gjort det. Da løp Ebba opp en trapp. Hun ble ganske lei seg. Hun tok av seg kostymet. Da hun kom ned igjen ropte alle sammen "oæææææææ" og ble redde. Hun vant pokalen for beste kostyme.

Boken er kjempebra og morsom og skummel. Jeg liker de bøkene veldig godt. Den får terningkast 6.

Hilsen Lille Persille (6 år)

Dagens fangst på biblioteket

 

 

I  ble det tid til en bibliotekstur med Paprika etter skolen. Det er definitivt mye bedre å plukke ut sine egne bøker enn å satse på at mamma eller pappa vet hva de skal se etter. I dag fant vi både den (ganske) nye til David Williams, "Rotteburger" og en ny Rampete Robin bok - "Rampete Robin og monsterfilmen". Enda to Judy Moody bøker ble også med hjem - og en splitter ny bok fra LasseMajas detektivbyrå; "Brannmysteriet". LasseMaja-serien er veldig lettlest, men Paprika koser seg enda stort med historiene. Sistnevnte ble lest ut på en halvtime i sofakroken.

Nydelige historier fra Jan-Philipp Sendker

Jeg har fått anbefalt disse bøkene fra flere den siste tiden og skal innrømme at jeg var skeptisk. Både på grunn av tittel og på grunn av det jeg leste på baksiden. Heldigvis lot jeg meg overtale til å gi boken "Kunsten å høre hjerteslag" en sjanse. Jeg kan avsløre så mye som at tittelen definitivt ga en annen mening etterhvert som jeg leste, og at historien på ingen måte er så overfladisk og potensielt-svevende som jeg fryktet.

Dette er sånne bøker som jeg leser sakte bare fordi jeg ikke vil bli ferdig med dem. Begge bøkene handler om Julia som i den første boken drar til Burma for å lete etter sin far, og i den andre boken drar tilbake for å samle trådene etter den første reisen.I tillegg til å bli kjent med Julia og hennes familie, fletter forfatteren inn nydelige historier om Burma, kulturen, tenkemåten og levesettet. Sendker klarer å beskrive to vidt forskjellige miljø med innlevelse og på en veldig troverdig måte. Hele stemningen og språket i boka forandrer seg når vi forflytter oss mellom New York og Burma.

Språket er godt, oversettelsen er treffsikker og bøkene er historier jeg på det varmeste kan anbefale, og kommer til å lese igjen.

Kunsten å høre hjerteslag får terningkast 6
Kunsten å være den man er får terningkast 5 (men her tar jeg selvkritikk på at jeg ikke klarte å vente og måtte lese oppfølgeren rett etterpå i stedet for å vente å la den første boken synke inn)

Verden rundt med bøker

Jeg har lest flere bøker fra India den siste tiden. Tidligere har jeg lest Indias datter og De hemmelige barna. I julen leste jeg Balansekunst og nå i helgen har jeg startet på Shantaram. Etter en lang leseøkt i formiddag, hvor jeg nesten kjente at jeg var i India, begynte jeg å fundere over hvor mange land jeg har vært i ved hjelp av bøker. Det ene tok det andre og vips hadde jeg laget en oversikt. Dette er altså et kart over verden med boktitler plottet inn på det enkelte land hvor handlingen foregår. Jeg har bare tatt med bøker jeg har lest den senere tid (med unntak av Anne fra Bjørkely) og bare bøker jeg synes er verdt å få med seg. Noen bøker foregår i flere land, og det er helt umulig å skrive inn alle bøkene jeg har lest tilhørende i de skandinaviske landene. 

Bildet blir større hvis du dobbeltklikker på det.

 

Spørsmålet er nå hvordan jeg fortsetter å bruke dette kartet. Skal jeg søke opp bøker for å tette hullene - eller skal jeg vente og se hvor bøkene på "skal lese" lista mi viser seg å tilhøre? Jeg heller mot det siste. Jeg liker ikke å lese bøker fordi jeg må eller burde, uansett hva som ligger til grunn. Dersom du vet om gode romaner som foregår i sørlige Sør Amerika, Afrika, Russland eller Australia tar jeg gjerne i mot tips!