Dette er den største og lengste boken jeg har lest alene. Den handler om en jente som heter Vilma og familien hennes. Vilma har mye fantasi. Hun er minst i familien - akkurat som jeg. Henne har en venn som heter.... Mari. En dag får Vilma høre av storesøsteren og storebroren sin at det finnes en gammel dame som heter Gomle Grakar. Denne damen liker småbarn som oppfører seg som babyer, og det gjør Vilma. Gomle Grakar fanger slike barn. Vilma gir henne dukken sin. Gomle Grakar fantes egentlig ikke, det var bare søsteren som ville at Vilma skulle slutte å oppføre seg som en baby. Når Vilma ga dukken til søsteren trodde hun egentlig at hun ga den til damen, men søsteren kastet den egentlig bare ut av døra. Til slutt ble Vilma venn med søsteren sin.
Jeg likte boka. Først så likte jeg den ikke så godt men etter hvert likte jeg den og ville lese mye i den. Den er spennede, for jeg visste ikke at Gomle Grakar ikke fantes. Terningkast er 5.
Hilsen Lille Persille (7 år)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar