 |
| Bok nummer 8, 3, 1, 4 og 9. |
Bøkene om den vesle vampyren var den serien som ble oftest med hjem fra biblioteket da jeg gikk på barneskolen. Serien handler om vennskapet mellom menneskebarnet Anton og vampyrbarnet Rydiger. Jeg kunne dem nesten utenat til slutt, og jeg leste dem også etter at jeg ble "for stor" for den typen barnebøker. Jeg leser dm gjerne enda!
Anton og Rydiger og familiene deres var akkurat passe sprø og morsom for meg, og skilte seg ut fra det andre jeg kunne velge mellom i hyllen på biblioteket. Ut fra hva Paprika og Lille Persille leser har jeg inntrykk av at det er mye mer humor og sprell i dagens barnebøker. Jeg har lest en av bøkene om Den vesle vampyren høyt for ungene, og de likte den de også. Anmeldelsen finner du her. Vampyrene i denne serien fremstilles langt mer menneskelig og sympatisk enn andre vampyrbøker. De liker å leke, lese og krangler seg i mellom. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men de følger likevel hverandre og det er en fordel å lese dem kronologisk.
I det jeg innså at jeg gjerne skulle eid alle bøkene i min favoritt barnebok-serie hadde forlaget sluttet å selge dem. Krise! Biblioteket hadde heller ingen av bøkene verken på hylla eller på lageret. Jeg har lett og lett på loppemarkeder og antikvariater, men sjelden hatt hellet med meg. På de siste loppemarkedene jeg har vært på har jeg imidlertid funnet tre til, og er nå den stolte eier av fem bøker i serien om Den vesle vampyren. Det er gitt ut totalt nitten bøker i serien, men bare tolv er oversatt til norsk. I følge Wikipedia stanset Gyldendal å gi dem ut i 1992, etter fallende salgstall. De er gitt ut på lydbok og det er visstnok også laget film av noen av bøkene.
På denne siden oppgis det at det nå er gitt ut tjue bøker i serien - og at den tjueførste blir utgitt i 2015! Forfatteren oppgir at dette blir den siste boken, men når hun har gitt dem ut mer eller mindre sammenhengende i 36 år tror jeg det ikke før jeg får se det.
Dette er en kort gjennomgang av handlingen i hver bok som er oversatt til Norsk (hentet fra Wikipedia). Jeg har lagt til utgivelsesåret i parantes;
Anton Bohnsack er hjemme alene en lørdagskveld da det dukker opp en vampyr i værelset hans, Rydiger von Schlotterstein. Etter den første skrekken blir de to venner, og Rydiger gjør også Anton kjent med søsknene sine, Anna den Tannløse og Lumpi den Sterke. De besøker Rydigers hjem, gravhvelvingen Schlotterstein, der Anton så vidt slipper unna den blodtørstige tante Dorothea. Antons foreldre er også svært interessert i disse nye vennene til Anton, og inviterer dem hjem til seg, noe som fører til en spennende kveld.
Den vesle vampyren flytter (1980)
Etter at tante Dorothea oppdager at den vesle vampyren har «vennskapelig kontakt» med et menneske, som er strengt forbudt for vampyrer, blir han forvist fra gravhvelvingen Schlotterstein og må klare seg som best han kan. Uten noe annet sted å gå, vender han seg til Anton, som motstrebende innlosjerer ham i familiens kjellerbod. De nærmeste dagene blir nervepirrende for Anton, som må gjøre alt for å unngå at foreldrene drar ned i kjellerboden og oppdager kista, og bedre blir det ikke av at naboene begynner å klage over lukta fra boden. Anton blir også med Rydiger på vampyrball i ruinene i Jammerdalen, forkledd som vampyr, og lærer om hvordan vampyrene har det på fest, blant annet at de deler ut den såkalte «duftprisen» til den som lukter sterkest.
Den vesle vampyren på reisefot (1982)
Antons foreldre vil tilbringe en uke på bondegård, og Anton er naturlig nok ikke spesielt begeistret, men så overtaler han Rydiger til å bli med. Å reise med toget er en helt ny opplevelse for vampyren, men nødvendig for å få brakt kista hans til bondegården. I denne boka feires også Annas vampyrdag, dagen da hun ble vampyr.
Den vesle vampyren på bondegården (1983)
Med vampyren vel innlosjert på bondegården gjør Anton seg klar til en ukes ferie av det helt spesielle. Han hadde dog ikke regnet med alle forviklingene som oppstår: bondens nysgjerrige barn, hvorav datteren ser ut til å være betatt av Anton, Rydigers problemer med å omstille seg til «livet» på bondegården (og hans møte med dyrene der), og verst av alt – landsbylegen Stöbermann, som ser ut til å være en vampyrjeger.
Den vesle vampyren og den store kjærligheten (1985)
Den vesle vampyren er blitt forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som har kommet for å bo i gravhvelvingen fordi tante Dorothea er hennes eneste «levende» slektning, og for henne gjør vampyren hva som helst, inkludert å utsette seg for tante Dorotheas vrede. Olga skaper også problemer i forholdet mellom Anton og Anna, og den katastrofale «transilvanske aftenen» som blir arrangert hjemme hos Anton er en begivenhet som ingen av de involverte, og aller minst Antons foreldre, vil glemme med det første.
Den vesle vampyren i fare (1985)
Fare truer fra flere kanter når Gribbensvart får bevilget fem tusen mark fra bystyret til å «forskjønne» den gamle kirkegården, som fører til gravemaskiner og det som verre er, og Antons foreldre samtidig blir mer mistenksomme enn vanlig etter at bildet som de tok av Anna og Anton på den transilvanske aftenen, viser seg ikke å inneholde Anna! De sender Anton til en psykolog, som det viser seg interesserer seg meget for vampyrer, idet han har et terapiprogram som han har lyst til å prøve ut på dem. Arbeidet på kirkegården lar seg ikke imidlertid ikke like lett stoppe. Etter at den store steinen som dekker åpningen til gravhvelvingen blir fjernet, er det bare et tidsspørsmål før vampyrene blir oppdaget, og de blir nødt til å flytte til ruinene i Jammerdalen.
Den vesle vampyren i Jammerdalen (1986)
Da Anton får en telttur i julegave av foreldrene sine (en idé fra psykologen), og beskjed om at de kan dra dit han vil i vårferien, velger han Jammerdalen som reisemål for å møte vennene sine igjen. Selv om Antons mor velger i siste øyeblikk å la være å bli med, får Anton likevel store vanskeligheter med å skjule hva han driver med i dalen, og ikke minst – beskytte faren og han selv fra å bli oppdaget av Rydigers slektninger.
Farvel til Jammerdalen (1988)
Etter at Antons far har klemt fingeren stygt mens han i dagslys undersøkte orgelet i ruinen i Jammerdalen, dukker Antons mor opp og overtaler dem til å ta inn på et hyggelig pensjonat i nabodalen Gledesdalen. Dette stopper selvsagt ikke Anton fra å møte vampyrvennene sine igjen, han får høre den gripende beretningen om hvordan Olgas foreldre ble drept av vampyrjegere, får et ublidt møte med Lumpi, som gjerne vil ha ham til å hjelpe seg med å lære å spille bowling, og må beundre Annas nye kjole som hun har funnet i ruinene. På slutten av boka blir det klart at arbeidet med kirkegården har blitt satt en midlertidig stopper for av en underskriftskampanje, og vampyrene kan flytte hjem igjen. Dette passer bra for Anton, som også må vende nesen hjemover på grunn av farens skadede hånd.
Den mystiske pasienten (2000)
Etter den forkortede ferien, er foreldrene til Anton bekymret for at ferien ikke har hatt den virkningen Kostensvor hadde håpet, og Anton blir igjen sendt til psykologen. Her oppdager han at det faktisk er psykologen som står bak initiativet for å redde kirkegården, og han oppdager snart hvorfor: Kostensvor har en pasient som han er overbevist om at er en vampyr, og siden Kostensvor antar at han bor på kirkegården, ville «forskjønnelsen» som pågår der kunne være farlig for ham. Kostensvor spør nok en gang Anton om han kjenner noen vampyrer, og Anton svarer fortsatt at han ikke gjør det, men at kanskje vennene hans kjenner noen.
I løvens hule (2000)
Etter initiativet som satte en stopper for arbeidet på kirkegården, er Gribbensvart sendt på et hvilehjem, og Lumpi har blitt venn med Klaprekjeve, som innbyr Lumpi til karneval hjemme hos Gribbensvart. Han kan også gjerne ta med noen venner, så Rydiger, Anna og Anton blir med (Anton nok en gang sminket som vampyr). Arrangementet blir måtelig vellykket, bortsett fra at Anna stormer ut da Lumpi og Rydiger slenger med leppa og Anton blir så forvirret at han ikke rekker å forsvare henne før hun er vekk. Vi blir også bedre kjent med Klaprekjeve, som viser seg å være en sympatisk sjel som egentlig ikke tror spesielt på vampyrer. Anton tar også med Rydiger til en prøvetime hos Kostensvor, motivert av det faktum at det ryktes at Olga er på vei tilbake til byen og Rydiger vil prøve å gjøre inntrykk på henne.
Det gåtefulle programmet (2000)
Rydiger fortsetter å gå til psykologen, som ikke har noen annen vampyrpasient etter at Igno von Rant har sluttet å komme til terapi. Etter en krangel mellom ham og Anton, slutter Anton å møte opp til terapien, og Rydiger hevder at det går «så mye bedre» nå som ikke Anton lenger er der og forstyrrer. Anna og Anton spionerer også på tante Dorothea, som har fått en ny beiler. Dette viser seg å være ingen ringere enn Igno von Rant, som bor i kjelleren på et forfallent hus på en annen kant av byen.
Ubehagelige overraskelser (2000)
Anton har fått vannkopper og må holde senga, men da han får høre at Igno von Rant kanskje skal flytte inn i gravhvelvingen, bestemmer han seg for å gå den mystiske pasienten litt nærmere i sømmene. Han besøker Villa Innblikk, der von Rant bor, og oppdager at ikke bare har vampyren en kiste som ser nesten flunkende ny ut, men han ligger heller ikke i den om dagen. Samtidig finner han et brev fra en Hans Egal til professor Snurrenpip, som ikke ser ut til å ha noe med Igno von Rant å gjøre (Anton antar at professoren eier villaen og bare lar den stå og forfalle). Olga dukker også opp igjen i byen.
 |
| Bildet fant jeg her. |
På Wikipedia fant jeg også denne fantastiske oversikten over handlingen i de bøkene som ikke er utgitt på norsk. Originalspråket er tysk og jeg kommer nok aldri til å få lest dem hvis ikke vampyrinteressen hos norske barn får et plutselig oppsving slik at Gyldendal ombestemmer seg;
Der kleine Vampir und die geheime Verschwörung
(Den vesle vampyren og den hemmelige sammensvergelsen)
Anton, Anna og Rydiger finner ut mer om den hemmelighetsfulle Igno von Rant. Anton besøker firmaet Jordmøbler for å finne ut mer om kisten. En mystisk doktor dukker også opp, som ser ut til å stå i ledtog med von Rant. Plutselig blir Igno von Rant syk, noe som er svært uvanlig for en vampyr. Anton følger etter von Rant og doktoren til et hotell, der de er i ferd med å sjekke ut i hui og hast. I papirkurven på rommet deres finner Anton en konvolutt som viser at begge to er ansatt av Gribbensvart for å infiltrere von Schlotterstein-familien, slik at de kan overgis til Gribbensvart. Grunnen til at planen klikket var at situasjonen med tante Dorothea ble for brennbar for professor Snurrenpip (som er Igno von Rants ekte navn).
Der kleine Vampir und die Klassenfahrt
(Den vesle vampyren og klasseturen)
Antons kjedelige klassetur blir litt mindre kjedelig av å få besøk av Anna og Rydiger om kvelden, men situasjonen blir litt mer komplisert når Rydiger faller for Antons nye klassevenninne Fiola (som for øvrig ligner veldig på Olga). Rydiger får Anton til å arrangere et møte, og som dekkhistorie later de som om Rydiger er en skuespiller som spiller rollen som vampyr. Fiola blir svært imponert og begynner å sverme for Rydiger, og håper til og med på å få en filmrolle selv. Siste kveld av turen arrangerer lærer Fluenstrøm og elevene en vampyrfest med kostymer, og selvsagt dukker Rydiger og Anna også opp.
Der kleine Vampir feiert Weihnachten
(Den vesle vampyren og julefeiringen)
Det er snart jul, og Antons mor foreslår at han inviterer vampyrvennene sine. De dukker opp, til og med Lumpi, forkledd som mennesker ved hjelp av brunkrem, med vekslende resultater. Tross noen problemer, blir det en stemningsfull feiring, og vampyrene opplever etter alle disse årene på nytt hvordan det kan være å feire jul i en vanlig familie.
Der kleine Vampir und Graf Dracula
(Den vesle vampyren og grev Dracula)
Familien von Schlotterstein har flyttet tilbake til Transilvania, og Anton lykkes i å overtale foreldrene sine til å feriere i Romania. På veien ser de mange landemerker på Draculas reise, men Anton aner ikke hvor vampyrene bor før han en kveld støter på dem ved et tilfelle. De viser ham deres nye hjem, og Anton blir også med på en familiefest forkledd som Lumpis vampyrjentevenn. På festen dukker imidlertid grev Dracula uventet opp og avslører Anton, som må rømme stedet. Til slutt blir det klart at vampyrbarna skal bo hos greven og oppfostres av ham, noe som er en stor ære.
Der kleine Vampir und die Tanzstunde
(Den vesle vampyren og dansetimene)
Antons mor melder en meget motvillig Anton med på et dansekurs, men dette høres interessant ut for Rydiger og Anna, som er tilbake i byen etter en kontrovers med grev Dracula, og Lumpi blir også gjerne med. Anna blir sjalu på Antons dansepartner, som helst bare vil danse med ham, og til slutt klarer selvsagt vampyrene og lage totalt kaos ut av dansetimen. Bedre blir det ikke når Olga plutselig dukker opp.
Der kleine Vampir hat Geburtstag
(Den vesle vampyren har bursdag)
Vampyrer feirer som oftest ikke bursdagen sin, men Rydiger vil gjerne likevel, så Anton arrangerer et selskap for ham. Men vampyren er ikke vant med slike selskaper, og med Lumpi, som prøver å sabotere, og Olga, som helst vil være i rampelyset hele tiden, blir det ikke helt som ventet. Rydiger gleder seg likevel over festen. Men så oppdager de at danselæreren Svanenhals har forelsket seg i tante Dorothea, og gjør kur til henne, uten å ane hvilken fare han svever i...
Der kleine Vampir und die Gruselnacht
(Den vesle vampyren og skrekkens natt)
Da Anton får en invitasjon om å delta på en «skrekkens natt» er han ikke egentlig særlig interessert, siden han får all den skrekken han trenger (og mer til) ved å være venn med den vesle vampyren. Men da det blir klart at kvelden skal slutte med en tur på kirkegården, må Anton gripe inn for å hindre at vampyrene lager et festmåltid av de intetanende barna, samtidig som han må beskytte vampyrene mot Gribbensvart og Klaprekjeve, som selvsagt velger akkurat dette tidspunktet å dukke opp på.
 |
| Angela Sommer-Bodenburg Bilde lånt herfra. |
Om forfatteren
Angela Sommer-Bodenburg ble født i den tyske byen Reinbek i 1948. Hun elsket å lese og begynte tidlig å skrive og tegne egne historier. Før hun ble fulltidsforfatter jobbet hun som lærer. Hun skrev samtidig, og gjorde det hun kunne for å spre leseglede til elevene sine. Hun har en datter og har vært gift to ganger. I 1992 flyttet hun til USA der hun i tillegg til å skrive bøker også maler og skriver dikt. Bøkene hennes om den vesle vampyren har solgt over 10 millioner eksemplarer og har blitt oversatt til over 30 språk og hun har fått mange priser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar