Siden sist

Disse bøkene har jeg forsvunnet inn i siden sist. Med unntak av Bienes historie var det dessverre ingen store leseopplevelser. På et punkt ble jeg så lei at jeg rett og slett dro en gammel favoritt ut fra hylla, bare for å være sikret en bra kveld. Kategorien "Reprise" er herved innviet. Jeg har jo gitt flere bøker terningkast seks det siste året - og kriteriet for høyeste score er jo nettopp at jeg vil lese dem om igjen. 

De urolige av Linn Ullmann (4) - selvbiografi, oppvekstroman, direkte og ærlig og sår og underfundig. Om det å bli gammel og arbeidet med å dø. Fantastisk språk og beskrivelser som jeg fryder meg over. Skifter mellom nåtid og fortid, tekst og dialoger. Litt langtekkelig og mindre fengende i siste del.

Lytteren av Ellen Ullman  (1) - Kommer fort i gang med handlingen. Jeg liker historien og plottet - en som sniklytter på en psykolog og pasienten hennes. Jeg bruker tid på å bli vant til tankene/skildringene/refleksjonene til hovedpersonen som jeg synes kan bli litt høytsvevende. Ble etterhvert bare liggende og fristet ikke mer. 

Bienes historie av Maja Lunde (5) - like mye en historie om foreldre til ulike tider som vil det beste for sine barn men som opplever at det de har drømt om ikke lar seg gjennomføre likevel og at historien blir annerledes enn de hadde sett for seg. Den handler om higen etter kunnskap og diskusjonen om hvilken kunnskap som er verdifull på tvers av århundrer. Den gule tråden er bier men den ligger egentlig bare spunnet inn i bakteppet. Leser seg selv. Paralellhistorier og hendelser som fungerer fint og knytter historiene sammen. Ikke alltid bestselgere treffer meg men denne ble slukt.

Unnskyld av Siri Høyer  (4)- lett gjenkjennelig om å være forelsket. Lettlest men med kontroll, letthet og lek i språket. Reagerte på bruken av ordet barnehagetante men tillegger forfatteren tillitt nok til at det forhåpentligvis er et språklig virkemiddel. Litt treig midt  i, men så tok det seg opp mot slutten der jeg bare måtte lese mer og mer.

Gode naboer av Ryan David Jahn (4) - Godt og beskrivende språk, lettlest og intensiv. Jeg liker formen- det som skjer i et nabolag innenfor et svært kort tidsrom en tilsynelatende vanlig kveld med en knivstikking av hovedpersonen som midtpunkt. Kjapp å lese men likevel ikke minneverdig eller spesiell å se tilbake på. Vaklet mellom poengsummen 3 og 5.

Sommersammendrag

Dette er bøkene jeg har lest de siste ukene. Det har gått litt trått med flere av dem, med unntak av Linnea Myhre sin bok som ble slukt på en kveld. Stillitsen lå an til bedre poengsum, men siste del av boka kjedet jeg meg litt rett og slett. Den tomme stolen har fantastisk språk, og det var fint, for historien tok meg aldri helt. Miraklene i Santa Fico er det andre gang jeg prøver meg på, men det ble definitivt siste. Jeg hadde store forventninger til John Greene sin bok "Hvem er du, Alaska?" men jeg ble skuffet, og la den fra meg etter nedtellingen var over, midtveis i boka.

Hva er egentlig den beste boken om India?

 

 

Jeg har alltid latt meg fascinere av India både på film og i bøker. Etter at jeg i fjor høst leste Indias datter (som jeg elsket) og De hemmelige barna (som var sånn passe) ble jeg fortalt av flere at jeg bare måtte lese Balansekunst av Rohinton Mistry også. Denne skulle visstnok værer utrolig mye bedre og selve definisjonen på litteratur om India.

Etter at flere hadde skrytt boken opp i skyene ble den valgt ut som en av bøkene jeg skulle lese i jula. Jeg gledet meg til boka og ble for så vidt underholdt underveis, men den helt store leseropplevelsen gav den meg ikke. Historien fortelles på en svært god og levende måte. Likevel syntes jeg der manglet noe -  og selv om historien til tider var spennende, syntes jeg at jeg måtte lese veldig lenge før den tok tak i meg. Selv etter at jeg ble engasjert i historien syntes jeg boka hadde for mange sidespor og for mye tilsynelatende utenomsnakk. Selv om den beskriver fattigdom ble jeg ikke vippet av pinnen eller så rystet som jeg forventet etter å ha lest andre anmeldelser. Kanskje jeg hadde for store forventninger? Det har ødelagt bøker for meg tidligere også. Jeg gav den terningkast 4.

 

 

Etter å ha lest ferdig de over 600 sidene om  syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck, hadde jeg planer om en pause fra India. Den planen ble ikke fulgt, for da jeg sto i bokbutikken rett etterpå møtte jeg en bekjent som, da hun hørte at jeg hadde lest Balansekunst, insisterte på at det slett ikke var den som var den Beste Boken Om India. Hun dro frem Shantaram av Gregory Davis Roberts fra hylla. De 900 sidene fikk være med hjem og etter 100 sider skjønte jeg hva hun snakket om.

Boken bygger på en sann historie om forfatteren selv som rømte fra fengsel og tilbragte åtte år av flukten i India. Boken er først av alt velformulert. Den er poetisk og morsom og filosofisk og trist. Den er spennende. Jeg liker i utgangspunktet ikke bøker uten avsnitt som gir meg et naturlig sted å ta pause, men det spilte ingen rolle for det var ikke snakk om å avbryte kapitlene midt i uansett. Den første delen av boka var fantastisk. Den tar for seg hovedpersonen, Lin, sin første periode i India. Han får venner, opplever den Indiske landsbygda og ender opp i slummen hvor han får rollen som lege. Beskrivelsene av dagliglivet glir over i at Lin blir mer og mer involvert i mafiaens virksomhet, noe som ikke fenger meg like mye. Etter hvert havner han i fengsel og da klarer jeg igjen ikke legge fra meg boka. Det er noe med detaljene og den levende måten forfatteren beskriver hendelser på. Han får meg til å tro fullt og fast på at dette er selvopplevd, og forteller så livaktig og overbevisende at jeg ser både hendelser og personer for meg. Siste del av boka foregår i Afghanistan. På omslaget kalles boka en røverhistorie og det synes jeg er en passende beskrivelse.

Denne boka er flere i en, ikke bare på grunn av sidetallet men også fordi den foregår på ulike steder og tar for seg ulike temaer. Jeg likte boka veldig godt, og de første to hundre sidene var jeg sikker på at dette ble en sekser. På grunn av noen mindre fengende deler justerte jeg meg imidlertid ned til fem og da det gjensto hundre sider ble boka lagt vekk. Nå har den ligget i "skal lese ferdig når jeg får lyst" haugen i flere måneder, og jeg begynner å innse at jeg nok ikke har lyst til å lese den ferdig. Den siste delen som forgår i fjellene mellom India, Pakistan og Afghanistan blir rett og slett en skikkelig nedtur etter fantastiske beskrivelser fra by- og slumlivet i Bombay. Jeg har satt boka tilbake i bokhylla og bestemt meg for å gi den et delt terningkast. Fem fordi første del er veldig, veldig fengende og velskrevet. En fordi siste del ikke fenget nok til at jeg orket lese den ferdig.

 

Så da ser det ut som Indias datter får min førsteplass om den beste boken om India. Hvem vet - kanskje det dukker opp enda en bok om India som jeg bare Må Lese, og som viser seg å være enda bedre?

Siden sist

Jeg rekker visst ikke lage egne blogginnlegg for hver bok jeg leser, og har derfor bestemt meg for å prøve å ha kortere samleinnlegg litt oftere i stedet. Jeg har oppdaget lydbøker, noe som gjør at jeg nå også kan "lese" mens jeg trener eller gjør andre ting. For en åpenbaring! Disse har jeg lest de siste månedene. Terningkast er som vanlig i parantes - og jeg ser at jeg har truffet riktig med valg av bøker denne perioden;

 

 

Shantaram (1/5)

Det kommer et eget innlegg om denne ganske snart. Grunnen til den litt sprikende terningkastingen er at jeg ikke klarer å lese den ferdig, men mener store deler av boken kvalifiserer til terningkast 6.

 

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay (5)

 

Gutten i den stripete pysjamasen av John Boyne (6)

 

Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? Av Johan Harstad (5)

 For en perle av en filosofisk, pussig og humoristisk - likevel dypt alvorlig bok. Språket er fantastisk og er i seg selv grunn nok til å lese boken. Handlingen rev meg også med fra første side, og jeg kjenner at jeg definitivt må reise til Færøyene en gang. Helst snart.

 

"Å herme etter normalitet er det vanskeligste. Den bærer i seg en bekymringsløshet som ikke lar seg imitere. Overdrivelsene synes og blir til tåpeligheter."

 

Rettsstridig forføyning av Lena Andersson (4)

Periodevis strålende bok med veldig treffende beskrivelser for alle som er eller har vært forelsket i feil person. Jeg synes det fungerer best når forfatteren er i handlingen og lar hovedpersonen(e) vise oss hva hun vil frem til. Show not tell. Flere steder faller hun imidlertid for fristelsen til å komme med mer generelle betraktninger, fortelle i stedet for å la leseren gjøre konklusjonene selv. Dette synes jeg blir for løsrevet og svevende. Det er på grunn av disse avsnittene boka ikke får en femmer.

 

Faen ta skjebnen av John Green (5)

Jeg er helt sikker på at jeg ville gitt denne boken terningkast seks hvis jeg hadde kommet over den på egen hånd og som en ukjent bok. Desverre har jeg brukt det siste halvåret på å unngå den fordi den ble prakket på meg overalt, og når jeg likevel bestemte meg for å gi etter for presset var forventningene enorme. Boken er bra på veldig mange måter og nivåer. Jeg gråt ikke men jeg ble rørt, tankefull og jeg lo en gang og smilte opptil flere. Jeg har allerede bestemt meg for å lese mer av denne forfatteren. Og sørge for at ungene leser bøkene hans når de blir store nok.

 

Lille mann - hva nå? av Hans Fallada (5)

En pussig, stemingsfull og oppslukende bok som jeg leste før min første tur til Berlin. Beskriver dagliglivet til et ungt par, med økonomiproblemer, naivitet, realisme, humor og fortvilelse. Hvor god boken var skjønte jeg ikke før jeg kom til Berlin - da kunne jeg nemlig se for meg paret gå i gatene og kjente meg igjen - aller mest i stemningen som fortsatt sitter igjen i brostein og gamle hus.

 

Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug (5)

 En bok som har alt - kjærlighet, dramatikk, krim, spenning, fantastiske naturskildringer, reisebeskrivelser, fag og politikk. En historie som egnet seg godt på lydbok, tettpakket med action og lett å følge. Den fortelles som en dokumentar men jeg synes de leses best som et eventyr og en metafor. Boka meg noen aha-opplevelser i forhold til miljøpolitikk. Tydelig en forfatter med mye kunnskap og som har gjort god research.

 

I en annen verden av Grace McCleene (5)

Jeg likte denne boka veldig godt. Skildringene av jenta hadde en nerve og en troverdighet. I begynnelsen syntes jeg det ble for mye misjonering og direkte religiøst budskap, men det var kun for å sette stemningen og følger ikke med inn i historien. Selve handlingen er avgrenset og boken er lettlest. Temaet er imidlertid tungt og gir rom for refleksjon.

 

Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (5)

 

Buddha på loftet av Julie Otsuka (5)

Hundre historier i en, uten å miste tråden eller bli forvirrende eller upersonlig. Denne boken ligner ingenting jeg har lest før og på få sider gir den meg inntrykk av hvordan livet var for japanske kvinner som kom til USA på jakt etter lykken på 1920-tallet. Den er skrevet i vi-form, og vi følger ikke en av dem men alle. Språket er godt. Historien(e) er konsentrert og det blir aldri langtekkelig eller uinteressant. Jeg kunne lest den i ett strekk men måtte fordøye den litt underveis. En virkelig god bok på mer enn en måte.

 

I skyggen av banyantreet av Vaddey Ratner (4)

Vi følger Raami på sju år og hennes kongelige familie når Røde Khmer tvinger alle ut på landsbygda i et forsøk på å gjennomføre revolusjon i Kambodsja. Språket og skildringene er gode, og jeg liker historier hvor vi ser historiske hendelser gjennom øynene til barn. Den er lett å følge uten at den blir platt, og jeg ser levende for meg de ulike miljøene de flykter fra, gjennom og til. Boken er basert på en sann historie, og jeg blir nysgjerrig på å vite mer om forfatterens videre liv enn det som står på omslaget. Jeg synes ikke historien når helt opp til en femmer - men fireren den får er sterk.

 



Bjarte Breiteig - Mine fem år som far

Martin fremstår som en vanlig pappa, men boken starter med at politiet oppsøker han fordi en fireårig venn av familien har blitt utsatt for overgrep. Gjennom hopp mellom ulike hendelser i nåtid og fortid får vi vite Martins historie. Jeg får et bilde av hvem han er, og ender opp med å lete etter forklaringer på hvorfor ting ble som de ble. Denne boka tok meg. Etter at jeg begynte å lese i den klarte jeg knapt å legge den fra meg, og til tross for hektiske dager var den utlest på under 48 timer. En svært velskrevet, godt formulert og lettlest bok om et alvorlig tema som egentlig bare nevner overgrepet med noen få setninger, og tilsynelatende handler mest om alt det andre. Likevel ligger det mange historier, forklaringer og spørsmål bak alt dette "andre". De små observasjonene og detaljene gjør historien og personene i den levende og troverdige. Etter å ha lest siste avsnitt lurer jeg på om ikke det ligger en skjult historie bak omslagsbildet også.

En sånn bok som gjerne kunne vært lengre men som absolutt ikke mangler noe.  Kanskje er den så god nettopp fordi forfatteren tydelig ha vært svært bevisst på hva som skal være med og hva som er unødvendig?

Terningkast 5


"Og jeg tenker at hvis noen har tatt denne guttens smil, så er det ikke meg, for jeg har gjort ham så mye mer godt enn vondt; og det han er blitt fratatt, er noe langt viktigere enn smilet, for det er nettopp det han aldri i verden skulle ha blitt fratatt: sin egen far - en far som bare ville ham godt og fortsatt vil det."

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

Handlingen i boken foregår i 1942 og i 2002. Vi følger jødiske Sara, som før hun hentes av politiet under andre verdenskrig og tas med til Polen, gjemmer lillebroren sin i et skap og tar med seg nøkkelen. I 2002 kommer tilfeldigvis journalisten Julia over Saras historie i det hun driver research for en sak. Saras historie får innvirkning på Julias liv og tvinger henne til å se ting annerledes. Dette var en veldig fin lese- (eller lytte) opplevelse på flere måter;

1) Det var min første lydbok siden jeg hørte på barnebøker for 20 og 30 år siden. Jeg har hørt på boken mens jeg har gått lange turer i skogen på dagtid og langs fortauene sene kvelder. Jeg har hørt på den mens jeg har kjørt lengre bilturer alene og mens jeg har strikket. Jeg har også forsøkt å høre på den i stedet for å lese på senga, noe som ikke var suksess. Jeg klarte ikke konsentrere meg og endte opp med å måtte høre kapitlene på nytt neste dag. Alt i alt var lydbok en veldig positiv opplevelse, og jeg gleder meg til å ta fatt på flere.

2) Dette er en av de første bøkene med parallellhistorier som fungerer. Ikke bare fungerer den, historiene løfter hverandre og driver hverandre frem.

3) Måten boken er bygget opp på og historien(e) fortelles er virkelig gjennomarbeidet og god. Ikke bare er historiske fakta og fakta om Paris på plass. Boken er som et puslespill der jeg hele tiden trodde jeg så hele bildet men ble tatt på sengen og lurt flere ganger. Dette ble gjort på en ikke-forvirrende måte, noe jeg satte pris på. Jeg liker ikke å bli forvirret når jeg leser. Boken er spennende og drives frem av de to gode historiene som etter hvert veves inn i hverandre. Gang på gang tror jeg at jeg vet hva om skal skje eller hvordan ting henger sammen, og gang på gang tar jeg feil eller har rett men blir likevel overrasket. Ingenting faller på plass før de siste minuttene - men da er slutten på en ganske selvsagt og innlysende. Det drar ikke helhetsinntrykket ned, men den løfter heller ikke boka.

Første halvdel av boken var jeg overbevist om at den kom til å bli en sekser. Det er bare bøker som skal leses igjen som får terningkast seks hos meg, og nå når jeg har sett hele bildet på puslespillet har jeg ikke noe behov for en gjentakelse. Det er likevel en svært bra bok som bør leses (eller lyttes til) av flere grunner.

Terningkast: 5

Evig søndag av Linnea Myhre

Boken tar for seg et år i en spiseforstyrret Linnea Myhres liv. Den er skrevet i dagbokform og beskriver en periode hvor hun går til psykiateren Finn i et forsøk på å bli frisk. Samtidig beskriver hun de ambivalente tankene hvor hun slett ikke vil bli frisk, hvor hun vil dø men ikke dø likevel, ikke skille seg ut men absolutt ikke være som alle andre. Dette er først av alt en utrolig modig, ærlig og velskrevet bok. Jeg leste den ut på en kveld og en formiddag som en "pausebok" midt i en annen roman.

For en gangs skyld har jeg ikke lyst å gi noe terningkast - litt fordi det er vanskelig å skulle vurdere noe så personlig, og litt fordi jeg er veldig delt. En del av meg vil gi den terningkast to fordi jeg ble provosert og irritert og i ganske dårlig humør av å lese den. Jeg syntes den ble for lett, jeg ville vite mer om noe, og ble nysgjerrig på hvordan den spiseforstyrrede Linnea ble oppfattet av de rundt henne. For eksempel når hun kom på jobb i joggedress 17. mai og ikke hadde vakt. En annen del av meg vil gi den terningkast fem nettopp fordi den provoserte meg, fordi den er velskrevet og gir en så god beskrivelse av det å være spiseforstyrret at jeg kjente det i min egen kropp. Kanskje den egentlig er en sekser? Verdt å lese - men stålsett deg først.

Terningkast: 2
Terningkast: 5

I den korte enden av Sonnenallee av Thomas Brussig

Denne boka fikk jeg anbefalt av bibliotekaren på det lokale biblioteket da jeg sa vi planla en tur til Berlin. I det jeg hadde funnet boka på anvist hylle, så en annen bibliotekar på den og nikket bifallende. Allerede da mistenkte jeg at jeg hadde funnet en liten perle.

Boka er en litt naiv, litt ironisk, veldig varm og utrolig underholdende oppvekstroman om Micha og vennene hans som vokser opp i den delen av Sonnenallee som endte opp på den østtyske siden av muren. Boken handler ikke først og fremst om forholdet mellom øst og vest, og den handler ikke egentlig om muren selv om de bor rett ved siden av den, likevel sitter jeg igjen med et mer (bokstavelig talt) fargerikt bilde av hvordan det kunne være å bo i Øst.

"Det merkelige med Muren var at de som bodde like ved ikke oppfattet den som noe usedvanlig i det hele tatt. Den var så mye en del av hverdagen deres at de knapt la merke til at den var der, og hvis Muren i all hemmelighet var blitt åpnet, ville de som bodde like ved, ha vært de siste til å merke det."

Micha og gjengen er rampete, opprørske, lojale mot hverandre - og kollektivt veldig forelsket i Miriam. Det de opplever og historien som fortelles er nok mest sannsynlig ikke sanne. De har ikke skjedd, men kanskje de kunne ha skjedd? Kanskje er det et snev av sannhet i mer enn en av dem? Og spiller det egentlig noen rolle? Bokas siste setning oppsummerer det fint;

"Lykkelige mennesker har dårlig hukommelse og rike minner"

En annerledes roman om å vokse opp på feil side av muren. Absolutt en perle som bør leses både av de som skal til Berlin, og de som ikke skal det.

Terninkast: 5

Nydelige historier fra Jan-Philipp Sendker

Jeg har fått anbefalt disse bøkene fra flere den siste tiden og skal innrømme at jeg var skeptisk. Både på grunn av tittel og på grunn av det jeg leste på baksiden. Heldigvis lot jeg meg overtale til å gi boken "Kunsten å høre hjerteslag" en sjanse. Jeg kan avsløre så mye som at tittelen definitivt ga en annen mening etterhvert som jeg leste, og at historien på ingen måte er så overfladisk og potensielt-svevende som jeg fryktet.

Dette er sånne bøker som jeg leser sakte bare fordi jeg ikke vil bli ferdig med dem. Begge bøkene handler om Julia som i den første boken drar til Burma for å lete etter sin far, og i den andre boken drar tilbake for å samle trådene etter den første reisen.I tillegg til å bli kjent med Julia og hennes familie, fletter forfatteren inn nydelige historier om Burma, kulturen, tenkemåten og levesettet. Sendker klarer å beskrive to vidt forskjellige miljø med innlevelse og på en veldig troverdig måte. Hele stemningen og språket i boka forandrer seg når vi forflytter oss mellom New York og Burma.

Språket er godt, oversettelsen er treffsikker og bøkene er historier jeg på det varmeste kan anbefale, og kommer til å lese igjen.

Kunsten å høre hjerteslag får terningkast 6
Kunsten å være den man er får terningkast 5 (men her tar jeg selvkritikk på at jeg ikke klarte å vente og måtte lese oppfølgeren rett etterpå i stedet for å vente å la den første boken synke inn)

Drageløperen av Khaled Hosseini

Jeg styrer ofte unna bestselgere, fordi jeg erfaringsmessig har så høye forventninger at jeg ender opp med å bli skuffet - eller rett og slett ikke liker alt som "alle andre" liker. Det er nok grunnen til at jeg ikke har lest Drageløperen av Khaled Hosseini tidligere. Handlingen i boken er lagt til Afghanistan på 1970-tallet. Rikmannsgutten Amir vil så gjerne vinne en dragekonkurranse for å gjøre sin far stolt. Han opplever sjalusi fordi faren bruker så mye tid og tanker på sønnen til tjeneren i huset, Hassan. Hassan er også Amirs lekekamerat. Under dragekonkurransen skjer det noe som gjør at de to guttene mister kontakten. Etter den Sovjetiske invasjonen flytter Amir og faren til USA og først etter mange år kommer Amir tilbake til Afghanistan. Landet er svært forandret, men han finner spor fra sitt tidligere liv og ønsker etterhvert å gjøre opp for seg.

Følelser og handlinger i boken beskrives på en rett frem og opprivende måte. Leseren blir tvunget til å selv tenke gjennom og kjenne på hva som egentlig blir fortalt og betydningen av dette. Forfatteren har gode personkarakteristikker, troverdig handling og levende skildringer fra Afghanistan skrevet på et historisk bakteppe. Han dveler med hendelser akkurat så lenge at jeg får tak på både stemning og lukter, men ikke så lenge at jeg blir lei og vil videre.

For meg gjorde denne boken Afghanistan til et land som finnes i virkeligheten. Ikke bare bare, slik forfatteren selv sier det på side 248, som overskriften på en artikkel i et tidsskrift eller i en avis. Landet er der, og handlingene vi har lest om har skjedd med virkelige mennesker.

Boken var til tider så ubehagelig å lese at jeg måtte ta en pause og tenke på noe annet. Dette er en fantastisk bok som absolutt bør leses, og som beviser at ikke alle bestselgere strever med å leve opp til forventningene. Grunnen til at den ikke får 6 er at den karakteren får kun bøker jeg vil lese igjen. Jeg kommer nok ikke til å lese denne igjen, men jeg skal definitivt lese andre bøker av samme forfatter.

Terningkast 5 +

"Når du dreper en mann, stjeler du et liv", sa Baba. "Du stjeler en kvinnes rett til en ektemann, du tar faren fra hans barn, Når du forteller en løgn, stjeler du retten til sannhet fra noen. Når du fusker, stjeler du retten til rettferdighet. Skjønner du?"

Indias datter av Shilpi Somaya Gowda

Boken følger Asha sitt liv, fra hun fødes som uønsket jentebarn på den indiske landsbygda, til barnehjemmet, adopsjon, oppveksten i USA og når hun etterhvert reiser tilbake til India og blir nysgjerrig på hvor hun kommer fra. Historien fortelles av Ashas to mødre, andre slektninger rundt henne og etterhvert også henne selv. Underveis beskriver forfatteren både India og USA på både godt og vondt. Særlig syntes jeg beskrivelsene av India var gode - beskrivelsene av livet i USA ble til tider noe overfladisk. Sammenligningen av de to landene og at det er flere perspektiver fungerer bra og bidrar til å løfte historien. Dette er en fargerik roman på mange måter, ingenting viser seg å være svart-hvitt. Jeg fant slutten overraskende, muligens fordi jeg skulle ønske at boka bare kunne fortsette og fortsette.

Selv om de første sidene er så sterke at jeg nesten ikke orket å lese videre, er ikke dette bare en trist fortelling om et land med store kontraster.Slik jeg ser det handler boka om morskjærlighet og morsrollen. Den handler om savn og tro - men kanskje mest av alt om familie. Både den familien man er født inn i og den familien man skaper selv. En tvers gjennom god og lettlest bok.  En sånn bok jeg skulle ønske jeg enda hadde til gode å lese.

Terningkast: 5

Øya av Victoria Hislop

Boka ble valgt fordi handlingen foregår på Kreta og den lille øya Spinalonga, der det fra 1903 befant seg en leprakoloni. Øya var et sted der de som ble spedalske ble sendt for å holdes isolert og etterhvert dø. Handlingen starter imidlertid i 2001, når Alexis er på ferie i Hellas sammen med kjæresten sin og samtidig jakter på historien om sin mor. Gjennom denne historien får vi også vite mer om både Kretas og Spinalongas historie, og ikke minst om sykdommen lepra.

Boken grep meg fra første side og holdt meg fast helt til etterordet. Den går rett på. Allerede før første kapittel er over vet vi det vi trenger å vite om Alexis, og fulgt henne ut på øya med de fraflyttede husene som hun enda ikke vet at har forgreninger ti sin egen slekts historie. Her er det både kjærlighet, sorg, drama, tragedier og overraskende vendinger.

Som nevnt ble boka valgt på grunn av stedet der handlingen foregår, og lest i uken før årets familieferie til Kreta. Gjennom Alexis, Sophias, Annas og Elenis historie oppnådde jeg akkurat det jeg håpet på - å oppleve litt mer av Kreta enn bare strender, bli mer kjent med gresk kultur og tradisjoner og å vite mer om øya før vi kom dit.

Terningkast: 5 +