Lesing ved vann

Ut på tur aldri sur - og hvis man blir det er det godt å ha en bok i sekken. Paprika har funnet en ny favorittserie, bøkene om Percy Jackson. Lille Persille er med på biblioteket sin sommerlesingskampanje, og leser så det freser for å få alle armbåndene. 

Skogslesing

Selvfølgelig kan vi lese i skogen også!  Med oss på tur i helgen hadde vi en hengekøye som viste seg å være perfekt for skogslesing.

Retrolesing

Paprika har fått sansen for Philip Newth sine bøker om roboten Matilda fra det glade åttitall. Han ler høyt av fremtidsvisjonene om hvordan verden kanskje ville se ut i år 2000. Imponerende er det også at biblioteket  klarer å spa frem slike gamle skatter.

Det leses

Lesing av Dustedagboka etter skitur

Årets juleferie er fantastisk fin og lang - og enda bedre ble den da snøen kom. Under juletreet lå det mange bøker til alle sammen, og innimellom alt det andre leses det i de fleste rommene hjemme hos oss.

Kveldslesing av den nyste Gutta i trehusetboka -  med ny hodelykt!

Loppis poppis

Svusj så var det loppemarkedsesong igjen - og vi klarer definitivt ikke holde oss unna bokavdelingen. Det er så gøy å gå på skattejakt! Dette ble resultatet av dagens tre loppemarkeder - bøker til både voksne og barn for noen få hundrelapper. Serien om den onde greven begynte Paprika på i sommer, og fikk en liten nedtur da bibliotekseksemplaren begynte å mangle sider. Bøkene av Elsa Beskow er vel Paprika og Lille Persille strengt tatt for store for, men de er så koselige at vi bare måtte ha dem.

Feriestemning

I går kom sommervarmen og nå er det skikkelig feriestemning hos oss. Hyggelige feriegjester har vi også fått på besøk. Innimellom bading og is og grilling blir det tid til både ett og to og tre kapitler.

Sommerlesing og tilbakeblikk

 

Paprika og Lille Persille  har vært innom biblioteket i dag og tatt med seg sommerlektyren hjem. Nå er underholdningen klar til sommerens flyturer, båtturer og bilturer. Noen av bøkene får dere sikkert lese anmeldelser av på bloggen etter hvert.

I disse dager er det faktisk ett år siden vi startet bloggen som et prøveprosjekt. Her kan du se hvilke bøker vi lånte til sommeren i fjor. Målet med bloggen var å øke lesehastigheten og lesegleden. Lille Persille skulle begynne første klasse og hadde akkurat knekt lesekoden. Paprika hadde lest i fire år, men trengte å komme seg opp i lesehastighet til over 100 ord i minuttet. Bloggen har definitivt  nådd alle mål - og enda flere. Paprika leste godt over 100 ord allerede før jul i fjor. Begge ungene har blitt mye bedre på å lese, og har i tillegg fått øvd seg på å gjenfortelle kort hva bøken de leser handler om. I tillegg har vi fått sneket inn en dose nettvett ved at vi ikke viser ansiktene våre og har blogg-navn alle sammen.

Både Paprika og Lille Persille har vist frem bloggen og innleggene sine til klassene sine på skolen og de er veldig stolte. Når vi sammenligner med bøkene som ble lånt til sommeren 2014 ser vi at begge to har tatt flere trinn oppover på lesestigen.

Selv har jeg også begynt å lese mer etter at vi startet bloggen. Jeg har fortsatt mange uleste skatter fra vårens loppemarkeder liggende, og de  har jeg planer om å lese i sommer.

Vi er klare for ferie!!

Den vesle vampyren-serien av Angela Sommer-Bodenburg

Bok nummer 8, 3, 1, 4 og 9.

Bøkene om den vesle vampyren var den serien som ble oftest med hjem fra biblioteket da jeg gikk på barneskolen. Serien handler om vennskapet mellom menneskebarnet Anton og vampyrbarnet Rydiger. Jeg kunne dem nesten utenat til slutt, og jeg leste dem også etter at jeg ble "for stor" for den typen barnebøker. Jeg leser dm gjerne enda!

Anton og Rydiger og familiene deres var akkurat passe sprø og morsom for meg, og skilte seg ut fra det andre jeg kunne velge mellom i hyllen på biblioteket. Ut fra hva Paprika og Lille Persille leser har jeg inntrykk av at det er mye mer humor og sprell i dagens barnebøker. Jeg har lest en av bøkene om Den vesle vampyren høyt for ungene, og de likte den de også. Anmeldelsen finner du her. Vampyrene i denne serien fremstilles langt mer menneskelig og sympatisk enn andre vampyrbøker. De liker å leke, lese og krangler seg i mellom. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men de følger likevel hverandre og det er en fordel å lese dem kronologisk.

I det jeg innså at jeg gjerne skulle eid alle bøkene i min favoritt barnebok-serie hadde forlaget sluttet å selge dem. Krise! Biblioteket hadde heller ingen av bøkene verken på hylla eller på lageret. Jeg har lett og lett på loppemarkeder og antikvariater, men sjelden hatt hellet med meg. På de siste loppemarkedene jeg har vært på har jeg imidlertid funnet tre til, og er nå den stolte eier av fem bøker i serien om Den vesle vampyren. Det er gitt ut totalt nitten bøker i serien, men bare tolv er oversatt til norsk. I følge Wikipedia stanset Gyldendal å gi dem ut i 1992, etter fallende salgstall. De er gitt ut på lydbok og det er visstnok også laget film av noen av bøkene.

På denne siden oppgis det at det nå er gitt ut tjue bøker i serien - og at den tjueførste blir utgitt i 2015! Forfatteren oppgir at dette blir den siste boken, men når hun har gitt dem ut mer eller mindre sammenhengende i 36 år tror jeg det ikke før jeg får se det.

 

 

 

 

Dette er en kort gjennomgang av handlingen i hver bok som er oversatt til Norsk (hentet fra Wikipedia). Jeg har lagt til utgivelsesåret i parantes;

 

Den vesle vampyren (1979)
Anton Bohnsack er hjemme alene en lørdagskveld da det dukker opp en vampyr i værelset hans, Rydiger von Schlotterstein. Etter den første skrekken blir de to venner, og Rydiger gjør også Anton kjent med søsknene sine, Anna den Tannløse og Lumpi den Sterke. De besøker Rydigers hjem, gravhvelvingen Schlotterstein, der Anton så vidt slipper unna den blodtørstige tante Dorothea. Antons foreldre er også svært interessert i disse nye vennene til Anton, og inviterer dem hjem til seg, noe som fører til en spennende kveld.

Den vesle vampyren flytter (1980)
Etter at tante Dorothea oppdager at den vesle vampyren har «vennskapelig kontakt» med et menneske, som er strengt forbudt for vampyrer, blir han forvist fra gravhvelvingen Schlotterstein og må klare seg som best han kan. Uten noe annet sted å gå, vender han seg til Anton, som motstrebende innlosjerer ham i familiens kjellerbod. De nærmeste dagene blir nervepirrende for Anton, som må gjøre alt for å unngå at foreldrene drar ned i kjellerboden og oppdager kista, og bedre blir det ikke av at naboene begynner å klage over lukta fra boden. Anton blir også med Rydiger på vampyrball i ruinene i Jammerdalen, forkledd som vampyr, og lærer om hvordan vampyrene har det på fest, blant annet at de deler ut den såkalte «duftprisen» til den som lukter sterkest.

Den vesle vampyren på reisefot (1982)
Antons foreldre vil tilbringe en uke på bondegård, og Anton er naturlig nok ikke spesielt begeistret, men så overtaler han Rydiger til å bli med. Å reise med toget er en helt ny opplevelse for vampyren, men nødvendig for å få brakt kista hans til bondegården. I denne boka feires også Annas vampyrdag, dagen da hun ble vampyr.

Den vesle vampyren på bondegården (1983)
Med vampyren vel innlosjert på bondegården gjør Anton seg klar til en ukes ferie av det helt spesielle. Han hadde dog ikke regnet med alle forviklingene som oppstår: bondens nysgjerrige barn, hvorav datteren ser ut til å være betatt av Anton, Rydigers problemer med å omstille seg til «livet» på bondegården (og hans møte med dyrene der), og verst av alt – landsbylegen Stöbermann, som ser ut til å være en vampyrjeger.

Den vesle vampyren og den store kjærligheten (1985)
Den vesle vampyren er blitt forelsket i Olga, frøken von Seifenschwein, som har kommet for å bo i gravhvelvingen fordi tante Dorothea er hennes eneste «levende» slektning, og for henne gjør vampyren hva som helst, inkludert å utsette seg for tante Dorotheas vrede. Olga skaper også problemer i forholdet mellom Anton og Anna, og den katastrofale «transilvanske aftenen» som blir arrangert hjemme hos Anton er en begivenhet som ingen av de involverte, og aller minst Antons foreldre, vil glemme med det første.

Den vesle vampyren i fare (1985)
Fare truer fra flere kanter når Gribbensvart får bevilget fem tusen mark fra bystyret til å «forskjønne» den gamle kirkegården, som fører til gravemaskiner og det som verre er, og Antons foreldre samtidig blir mer mistenksomme enn vanlig etter at bildet som de tok av Anna og Anton på den transilvanske aftenen, viser seg ikke å inneholde Anna! De sender Anton til en psykolog, som det viser seg interesserer seg meget for vampyrer, idet han har et terapiprogram som han har lyst til å prøve ut på dem. Arbeidet på kirkegården lar seg ikke imidlertid ikke like lett stoppe. Etter at den store steinen som dekker åpningen til gravhvelvingen blir fjernet, er det bare et tidsspørsmål før vampyrene blir oppdaget, og de blir nødt til å flytte til ruinene i Jammerdalen.

Den vesle vampyren i Jammerdalen (1986)
Da Anton får en telttur i julegave av foreldrene sine (en idé fra psykologen), og beskjed om at de kan dra dit han vil i vårferien, velger han Jammerdalen som reisemål for å møte vennene sine igjen. Selv om Antons mor velger i siste øyeblikk å la være å bli med, får Anton likevel store vanskeligheter med å skjule hva han driver med i dalen, og ikke minst – beskytte faren og han selv fra å bli oppdaget av Rydigers slektninger.

Farvel til Jammerdalen (1988)
Etter at Antons far har klemt fingeren stygt mens han i dagslys undersøkte orgelet i ruinen i Jammerdalen, dukker Antons mor opp og overtaler dem til å ta inn på et hyggelig pensjonat i nabodalen Gledesdalen. Dette stopper selvsagt ikke Anton fra å møte vampyrvennene sine igjen, han får høre den gripende beretningen om hvordan Olgas foreldre ble drept av vampyrjegere, får et ublidt møte med Lumpi, som gjerne vil ha ham til å hjelpe seg med å lære å spille bowling, og må beundre Annas nye kjole som hun har funnet i ruinene. På slutten av boka blir det klart at arbeidet med kirkegården har blitt satt en midlertidig stopper for av en underskriftskampanje, og vampyrene kan flytte hjem igjen. Dette passer bra for Anton, som også må vende nesen hjemover på grunn av farens skadede hånd.

Den mystiske pasienten (2000)
Etter den forkortede ferien, er foreldrene til Anton bekymret for at ferien ikke har hatt den virkningen Kostensvor hadde håpet, og Anton blir igjen sendt til psykologen. Her oppdager han at det faktisk er psykologen som står bak initiativet for å redde kirkegården, og han oppdager snart hvorfor: Kostensvor har en pasient som han er overbevist om at er en vampyr, og siden Kostensvor antar at han bor på kirkegården, ville «forskjønnelsen» som pågår der kunne være farlig for ham. Kostensvor spør nok en gang Anton om han kjenner noen vampyrer, og Anton svarer fortsatt at han ikke gjør det, men at kanskje vennene hans kjenner noen.

I løvens hule (2000)
Etter initiativet som satte en stopper for arbeidet på kirkegården, er Gribbensvart sendt på et hvilehjem, og Lumpi har blitt venn med Klaprekjeve, som innbyr Lumpi til karneval hjemme hos Gribbensvart. Han kan også gjerne ta med noen venner, så Rydiger, Anna og Anton blir med (Anton nok en gang sminket som vampyr). Arrangementet blir måtelig vellykket, bortsett fra at Anna stormer ut da Lumpi og Rydiger slenger med leppa og Anton blir så forvirret at han ikke rekker å forsvare henne før hun er vekk. Vi blir også bedre kjent med Klaprekjeve, som viser seg å være en sympatisk sjel som egentlig ikke tror spesielt på vampyrer. Anton tar også med Rydiger til en prøvetime hos Kostensvor, motivert av det faktum at det ryktes at Olga er på vei tilbake til byen og Rydiger vil prøve å gjøre inntrykk på henne.

Det gåtefulle programmet (2000)
Rydiger fortsetter å gå til psykologen, som ikke har noen annen vampyrpasient etter at Igno von Rant har sluttet å komme til terapi. Etter en krangel mellom ham og Anton, slutter Anton å møte opp til terapien, og Rydiger hevder at det går «så mye bedre» nå som ikke Anton lenger er der og forstyrrer. Anna og Anton spionerer også på tante Dorothea, som har fått en ny beiler. Dette viser seg å være ingen ringere enn Igno von Rant, som bor i kjelleren på et forfallent hus på en annen kant av byen.

Ubehagelige overraskelser (2000)
Anton har fått vannkopper og må holde senga, men da han får høre at Igno von Rant kanskje skal flytte inn i gravhvelvingen, bestemmer han seg for å gå den mystiske pasienten litt nærmere i sømmene. Han besøker Villa Innblikk, der von Rant bor, og oppdager at ikke bare har vampyren en kiste som ser nesten flunkende ny ut, men han ligger heller ikke i den om dagen. Samtidig finner han et brev fra en Hans Egal til professor Snurrenpip, som ikke ser ut til å ha noe med Igno von Rant å gjøre (Anton antar at professoren eier villaen og bare lar den stå og forfalle). Olga dukker også opp igjen i byen.

Bildet fant jeg her.

På Wikipedia fant jeg også denne fantastiske oversikten over handlingen i de bøkene som ikke er utgitt på norsk. Originalspråket er tysk og jeg kommer nok aldri til å få lest dem hvis ikke vampyrinteressen hos norske barn får et plutselig oppsving slik at Gyldendal ombestemmer seg;


Der kleine Vampir und die geheime Verschwörung
(Den vesle vampyren og den hemmelige sammensvergelsen)
Anton, Anna og Rydiger finner ut mer om den hemmelighetsfulle Igno von Rant. Anton besøker firmaet Jordmøbler for å finne ut mer om kisten. En mystisk doktor dukker også opp, som ser ut til å stå i ledtog med von Rant. Plutselig blir Igno von Rant syk, noe som er svært uvanlig for en vampyr. Anton følger etter von Rant og doktoren til et hotell, der de er i ferd med å sjekke ut i hui og hast. I papirkurven på rommet deres finner Anton en konvolutt som viser at begge to er ansatt av Gribbensvart for å infiltrere von Schlotterstein-familien, slik at de kan overgis til Gribbensvart. Grunnen til at planen klikket var at situasjonen med tante Dorothea ble for brennbar for professor Snurrenpip (som er Igno von Rants ekte navn).

Der kleine Vampir und die Klassenfahrt
(Den vesle vampyren og klasseturen)
Antons kjedelige klassetur blir litt mindre kjedelig av å få besøk av Anna og Rydiger om kvelden, men situasjonen blir litt mer komplisert når Rydiger faller for Antons nye klassevenninne Fiola (som for øvrig ligner veldig på Olga). Rydiger får Anton til å arrangere et møte, og som dekkhistorie later de som om Rydiger er en skuespiller som spiller rollen som vampyr. Fiola blir svært imponert og begynner å sverme for Rydiger, og håper til og med på å få en filmrolle selv. Siste kveld av turen arrangerer lærer Fluenstrøm og elevene en vampyrfest med kostymer, og selvsagt dukker Rydiger og Anna også opp.

Der kleine Vampir feiert Weihnachten
(Den vesle vampyren og julefeiringen)
Det er snart jul, og Antons mor foreslår at han inviterer vampyrvennene sine. De dukker opp, til og med Lumpi, forkledd som mennesker ved hjelp av brunkrem, med vekslende resultater. Tross noen problemer, blir det en stemningsfull feiring, og vampyrene opplever etter alle disse årene på nytt hvordan det kan være å feire jul i en vanlig familie.

Der kleine Vampir und Graf Dracula
(Den vesle vampyren og grev Dracula)
Familien von Schlotterstein har flyttet tilbake til Transilvania, og Anton lykkes i å overtale foreldrene sine til å feriere i Romania. På veien ser de mange landemerker på Draculas reise, men Anton aner ikke hvor vampyrene bor før han en kveld støter på dem ved et tilfelle. De viser ham deres nye hjem, og Anton blir også med på en familiefest forkledd som Lumpis vampyrjentevenn. På festen dukker imidlertid grev Dracula uventet opp og avslører Anton, som må rømme stedet. Til slutt blir det klart at vampyrbarna skal bo hos greven og oppfostres av ham, noe som er en stor ære.

Der kleine Vampir und die Tanzstunde
(Den vesle vampyren og dansetimene)
Antons mor melder en meget motvillig Anton med på et dansekurs, men dette høres interessant ut for Rydiger og Anna, som er tilbake i byen etter en kontrovers med grev Dracula, og Lumpi blir også gjerne med. Anna blir sjalu på Antons dansepartner, som helst bare vil danse med ham, og til slutt klarer selvsagt vampyrene og lage totalt kaos ut av dansetimen. Bedre blir det ikke når Olga plutselig dukker opp.

Der kleine Vampir hat Geburtstag
(Den vesle vampyren har bursdag)
Vampyrer feirer som oftest ikke bursdagen sin, men Rydiger vil gjerne likevel, så Anton arrangerer et selskap for ham. Men vampyren er ikke vant med slike selskaper, og med Lumpi, som prøver å sabotere, og Olga, som helst vil være i rampelyset hele tiden, blir det ikke helt som ventet. Rydiger gleder seg likevel over festen. Men så oppdager de at danselæreren Svanenhals har forelsket seg i tante Dorothea, og gjør kur til henne, uten å ane hvilken fare han svever i...

Der kleine Vampir und die Gruselnacht
(Den vesle vampyren og skrekkens natt)
Da Anton får en invitasjon om å delta på en «skrekkens natt» er han ikke egentlig særlig interessert, siden han får all den skrekken han trenger (og mer til) ved å være venn med den vesle vampyren. Men da det blir klart at kvelden skal slutte med en tur på kirkegården, må Anton gripe inn for å hindre at vampyrene lager et festmåltid av de intetanende barna, samtidig som han må beskytte vampyrene mot Gribbensvart og Klaprekjeve, som selvsagt velger akkurat dette tidspunktet å dukke opp på.

Angela Sommer-Bodenburg
Bilde lånt herfra.

Om forfatteren
Angela Sommer-Bodenburg ble født i den tyske byen Reinbek i 1948. Hun elsket å lese og begynte tidlig å skrive og tegne egne historier. Før hun ble fulltidsforfatter jobbet hun som lærer. Hun skrev samtidig, og gjorde det hun kunne for å spre leseglede til elevene sine. Hun har en datter og har vært gift to ganger. I 1992 flyttet hun til USA der hun i tillegg til å skrive bøker også maler og skriver dikt. Bøkene hennes om den vesle vampyren har solgt over 10 millioner eksemplarer og har blitt oversatt til over 30 språk og hun har fått mange priser.


Ny helg - nytt loppemarked

To loppemarkeder ble det tid til i dag. Først på Nordseter der det var fantastisk orden i kategoriene både på norsk og utenlandsk litteratur. God plass var det også. Vi fråtset! Deretter tok vi turen til Karlsrud, hvor vi måtte grave oss gjennom usortert esker i et trangt klasserom. Vi klarte å finne skatter der også, men vi foretrekker helt klart de sorterte og ryddige loppemarkedene!

Høydepunktet for min del var boka "Gnomes" av Will Huygen. Den har jeg lett etter i årevis - riktignok på norsk, men til jeg finner den norske utgaven er denne en god erstatning. Jippi! Enda en bok i serien om Den Vesle Vampyren ble også med hjem. Hurra for det.

Lille Persille fant mange bøker i serien Lesepiratene, og er fornøyd med det. Paprika fant en Sortland-bok, en tegneseriebok, en Svein og Rotta-bok  og en hakkespettbok som måtte leses med en gang og derfor ikke ble med på bildet. Tre bøker om dyr, natur og aktiviteter vi kan holde på med i skogen fikk også bli med ned i posen.

57 bøker til sammen! Morgan Kane-bøkene er riktignok en gave, men jeg tror kanskje det er greit at dette ser ut til å bli sesongens siste loppemarked for oss. Nå trenger vi flere bokhyller igjen!

Bokfjesfredag - Charles Bukowski

I september 2014 startet New York Public Library trenden de hashtagget #bookfacefriday på instagram. Ideen har spredt seg til Norge og du kan lese mer om den i denne artikkelen fra NRK. Kort og godt går den ut på å finne et bokomslag med et halvt ansikt, et ansikt uten kropp eller en kropp uten ansikt - og fullføre det med din egen kropp eller ditt eget ansikt. Dette blir det kreative og morsomme bilder av! Noe er mer forseggjort enn andre - blant annet med personer som faktisk ligner den på omslaget.

Vi har også kastet oss på bokfjes-bølgen og kommer til å presentere upretensiøse bokfjes-bilder på bloggen så ofte vi kan. Charles Bukowskis "Postkontoret" er vårt første bidrag.

Lørdags-loppis

Loppemarkedsesongen er i gang og vi styrter frem til bokavdelingen med skjerpet blikk og spisse albuer. Okei da, vi er ikke så veldig uhøflige, men vi vet hva vi vil ha! Ikke mindre enn 45 nye bøker ble med hjem i dag. En god del til Paprika og Persille, noen få bøker til Oregano og en ikke ubetydelig mengde bøker til mannen i huset som ikke deler sine leseopplevelser på bloggen. Vi kaller han Poteten.

Personlig er jeg superfornøyd med å ha funnet to bøker vi ikke hadde i serien om Den vesle vampyren av Angela Sommer Bodenburg. Vi fant også ikke mindre enn fire nye bøker i serien om LasseMaja. Disse leser både Paprika og Persille. Paprika ble superglad for å finne enda en bok i serien om Herr Grim. Bok nummer 3 og 4 i Helter og Monstre på Himmelhvelvingen av Maj Samzelius har vi lett etter i flere år. Plutselig lå de bare der. Lykke! I tillegg sikret vi oss skatter av og om Bjørn Sortland, Roald Dahl, Terry Pratchett, Artemis Fowl, Rampete Robin, Kaja og Stina og flere bøker med skrekkhistorier.

Nå skal det leses!

Hva er egentlig den beste boken om India?

 

 

Jeg har alltid latt meg fascinere av India både på film og i bøker. Etter at jeg i fjor høst leste Indias datter (som jeg elsket) og De hemmelige barna (som var sånn passe) ble jeg fortalt av flere at jeg bare måtte lese Balansekunst av Rohinton Mistry også. Denne skulle visstnok værer utrolig mye bedre og selve definisjonen på litteratur om India.

Etter at flere hadde skrytt boken opp i skyene ble den valgt ut som en av bøkene jeg skulle lese i jula. Jeg gledet meg til boka og ble for så vidt underholdt underveis, men den helt store leseropplevelsen gav den meg ikke. Historien fortelles på en svært god og levende måte. Likevel syntes jeg der manglet noe -  og selv om historien til tider var spennende, syntes jeg at jeg måtte lese veldig lenge før den tok tak i meg. Selv etter at jeg ble engasjert i historien syntes jeg boka hadde for mange sidespor og for mye tilsynelatende utenomsnakk. Selv om den beskriver fattigdom ble jeg ikke vippet av pinnen eller så rystet som jeg forventet etter å ha lest andre anmeldelser. Kanskje jeg hadde for store forventninger? Det har ødelagt bøker for meg tidligere også. Jeg gav den terningkast 4.

 

 

Etter å ha lest ferdig de over 600 sidene om  syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck, hadde jeg planer om en pause fra India. Den planen ble ikke fulgt, for da jeg sto i bokbutikken rett etterpå møtte jeg en bekjent som, da hun hørte at jeg hadde lest Balansekunst, insisterte på at det slett ikke var den som var den Beste Boken Om India. Hun dro frem Shantaram av Gregory Davis Roberts fra hylla. De 900 sidene fikk være med hjem og etter 100 sider skjønte jeg hva hun snakket om.

Boken bygger på en sann historie om forfatteren selv som rømte fra fengsel og tilbragte åtte år av flukten i India. Boken er først av alt velformulert. Den er poetisk og morsom og filosofisk og trist. Den er spennende. Jeg liker i utgangspunktet ikke bøker uten avsnitt som gir meg et naturlig sted å ta pause, men det spilte ingen rolle for det var ikke snakk om å avbryte kapitlene midt i uansett. Den første delen av boka var fantastisk. Den tar for seg hovedpersonen, Lin, sin første periode i India. Han får venner, opplever den Indiske landsbygda og ender opp i slummen hvor han får rollen som lege. Beskrivelsene av dagliglivet glir over i at Lin blir mer og mer involvert i mafiaens virksomhet, noe som ikke fenger meg like mye. Etter hvert havner han i fengsel og da klarer jeg igjen ikke legge fra meg boka. Det er noe med detaljene og den levende måten forfatteren beskriver hendelser på. Han får meg til å tro fullt og fast på at dette er selvopplevd, og forteller så livaktig og overbevisende at jeg ser både hendelser og personer for meg. Siste del av boka foregår i Afghanistan. På omslaget kalles boka en røverhistorie og det synes jeg er en passende beskrivelse.

Denne boka er flere i en, ikke bare på grunn av sidetallet men også fordi den foregår på ulike steder og tar for seg ulike temaer. Jeg likte boka veldig godt, og de første to hundre sidene var jeg sikker på at dette ble en sekser. På grunn av noen mindre fengende deler justerte jeg meg imidlertid ned til fem og da det gjensto hundre sider ble boka lagt vekk. Nå har den ligget i "skal lese ferdig når jeg får lyst" haugen i flere måneder, og jeg begynner å innse at jeg nok ikke har lyst til å lese den ferdig. Den siste delen som forgår i fjellene mellom India, Pakistan og Afghanistan blir rett og slett en skikkelig nedtur etter fantastiske beskrivelser fra by- og slumlivet i Bombay. Jeg har satt boka tilbake i bokhylla og bestemt meg for å gi den et delt terningkast. Fem fordi første del er veldig, veldig fengende og velskrevet. En fordi siste del ikke fenget nok til at jeg orket lese den ferdig.

 

Så da ser det ut som Indias datter får min førsteplass om den beste boken om India. Hvem vet - kanskje det dukker opp enda en bok om India som jeg bare Må Lese, og som viser seg å være enda bedre?

Pakke i posten

I dag lå det en pakke til meg i postkassa. Den var fra gudmoren min. Inne i pakken var det et kort, en bok og to sjokolader - en til meg og en til Lille Persille. Det er en krimbok - en sånn med gåter og mysterier - og jeg gleder meg til å lese den.

God påske til alle!

Hilsen Paprika (9 år)

En bokhandel i Berlin

Vi var på flere bokbutikker da vi besøkte Berlin i vinterferien, blant annet fant Paprika favorittboken sin på tysk. Den beste bokhandelen fant vi langs Friedrichstrase - en svær butikk med en egen, toetasjes avdeling for engelske bøker. Vi dro blant annet kjensel på denne;

 

Vi liker bokbutikkene som har satt av plass til å sette seg ned med bøkene før man kjøper dem. Denne hadde sitteplasser i vinduskarmene - med utsikt!

Popcornlesing

På skolen har læreren min startet et prosjekt som heter popcornlesing. Hun har fått ideen fra en annen lærer. Når man har lest en bok - hjemme eller på skolen - skriver man ned navnet på boka på et lite papir, krøller det sammen og legger det i en stor bolle som læreren har satt frem. Når bollen er full får alle i klassen en kopp popcorn hver.

Jeg synes det høres veldig morsomt ut og gleder meg til å starte prosjektet på mandag. Jeg vil ha popcorn så jeg skal lese mange bøker. På skolen leser jeg en bok som heter Dataspill av Bår Stenvik. Kanskje jeg skal blogge om den når jeg er ferdig med den. Hjemme leser jeg en bok som heter Jeg er stjerne. Den skal jeg i allefall blogge om.

Hilsen Paprika (9 år)

Verden i bokform - Atlas for store og små

Det er gøy å reise, men dessverre kan vi ikke gjøre det hele året. Atlas og kart er fine substitutter for virkelige reiser. Judith Schalansky sier det fint i forordet til Atlas over fjerne øyer;

"Antagelig elsket jeg atlaser så høyt fordi linjene, fargene og navnene erstattet de virkelige stedene, som jeg uansett ikke kunne oppsøke."

Jeg fikk ideen til dette innlegget nettopp på grunn av Schalanskys bok om femti små øyer i verden, som hun i følge omslaget "aldri har vært på og aldri kommer til". Hver øy har fått tildelt to sider - en til et tegnet kart og en til et kort sammendrag av historie og nøkkeltall. Jeg så den første gang på engelsk i Berlin forrige uke, og angret egentlig en hel del på at jeg ikke kjøpte den. Stor var lykken da jeg stakk innom en bokhandel og så at den nå selges til 150 kroner på mammutsalget her hjemme.

Vi har flere klassiske atlas i bokhylla. Ett ganske nytt, og et veldig gammelt. I tillegg kjøper vi kart over byer vi skal til - google maps blir liksom ikke det samme som å brette ut hele byen på bordet foran seg. Det finnes mange typer atlas, gamle og nye kart og mange måter å dele inn verden på.

"Siden har jeg vært skeptisk til politiske verdenskart, der landene ligger som fargerike håndklær på et blått hav. De blir fort foreldet og gir ikke stort mer informasjon om hvem som for tiden forvalter hvilke fargeflekker."

(Julia Schalansky)

Paprika og Lille Persille liker også kart. Mer og mer for hver eneste reise vi gjør. I trappen opp til andre etasje henger et verdenskart der vi merker av hvem av oss som har vært i hvilke land. Vi kommer aldri til å klare å besøke alle landene vi har på ønskelisten, men ved hjelp av atlas kan vi i hvertfall drømme oss dit.

Til jul fikk vi boken Kart for oppdagere og eventyrlystne. Den er muligens ment for barn, men den er estetisk vakker og fin å bla i for voksne også. Tegningene er kjempefine og det store formatet og de grove, matte, tykke sidene gir den et litt gammelt preg. For tiden ligger den fremme på kjøkkenbordet og leses i daglig.

På årets mammutsalg fant jeg også en annen liten skatt i kart-kategorien. Bøker med klaffer var veldig stas da ungene var mindre. Det var kanskje grunnen til at jeg nesten gikk forbi denne skatten, fordi klaffene fikk meg til å anta at den var for små barn. Klaffeatlas av Alex Frith og Kate Lake fungerer kanskje for barn som ikke kan lese også, men under klaffene og på sidene er det mye informasjon som er spennende for litt eldre barn også. Ikke minst synes Paprika og Lille Persille det er gøy å finne ut hvordan man sier "hei" på ulike språk i forskjellige land. Konklusjonen er at klaffer fortsatt er stas (for de voksne også, viser det seg).

En annen liten barnebok innenfor reisesjangerensom vi har hatt i bokhylla i flere år er Jorden rundt på 29 bokstaver. Den finnes også på årets mammutsalg. Denne inneholder riktignok ingen kart, men den kombinerer ulike land med bokstaver og tegninger fra ulike destinasjoner. Hva med en "Drømmetur til Dubai", en "Påskeferie i Paris" eller en "Kjærlighetstur til Kina"? Begge ungene har likt denne i perioden hvor de har begynt å lese og ha fokus på lyder og bokstaver. Hvem finner flest ord på V i tegningen fra Venezia?

"Naturligvis tilsvarer globusen jorden mer enn kartene i atlasene, og kan dessuten skape en utferdstrang hos unge mennesker som har den på rommet. Men kuleformen er like genial som betenkelig. Jorden holdningsløse gestalt har ingen kanter, ha hverken over eller under, hverken begynnelse eller slutt og lar alltid en side være skjult."

(Julia Schalansky)


 

En pingles dagbok på tysk

Da vi var i Hellas sist sommer fant Paprika favorittserien sin på gresk. Denne vinterferien håpet han å finne dem på  tysk også, og det klarte han. Han skjønte også at tittelen på tysk er "Gregs dagbok" - noe som vi ikke synes er like kult som den norske.

Lesehester på tur

Vi er på vinterferie i Berlin, og slik tilbragte vi store deler av flyturen til Tyskland. Øverst til venstre skimtes enda en av familiens lesehester  - men han leser nesten bare på Kindle og blogger ikke om bøkene sine her.

Verden rundt med bøker

Jeg har lest flere bøker fra India den siste tiden. Tidligere har jeg lest Indias datter og De hemmelige barna. I julen leste jeg Balansekunst og nå i helgen har jeg startet på Shantaram. Etter en lang leseøkt i formiddag, hvor jeg nesten kjente at jeg var i India, begynte jeg å fundere over hvor mange land jeg har vært i ved hjelp av bøker. Det ene tok det andre og vips hadde jeg laget en oversikt. Dette er altså et kart over verden med boktitler plottet inn på det enkelte land hvor handlingen foregår. Jeg har bare tatt med bøker jeg har lest den senere tid (med unntak av Anne fra Bjørkely) og bare bøker jeg synes er verdt å få med seg. Noen bøker foregår i flere land, og det er helt umulig å skrive inn alle bøkene jeg har lest tilhørende i de skandinaviske landene. 

Bildet blir større hvis du dobbeltklikker på det.

 

Spørsmålet er nå hvordan jeg fortsetter å bruke dette kartet. Skal jeg søke opp bøker for å tette hullene - eller skal jeg vente og se hvor bøkene på "skal lese" lista mi viser seg å tilhøre? Jeg heller mot det siste. Jeg liker ikke å lese bøker fordi jeg må eller burde, uansett hva som ligger til grunn. Dersom du vet om gode romaner som foregår i sørlige Sør Amerika, Afrika, Russland eller Australia tar jeg gjerne i mot tips! 

Mamma, vi må på biblioteket!

Vi må visst det, og vi trenger nesten trillebår for å få med oss bøkene som har blitt slukt av Paprika de siste ukene. Både jeg og ungene er veldig glad for at vi bor i et land hvor man kan låne så mange bøker man vil helt gratis på biblioteket - og at vi bor ganske nært ikke mindre enn to bibliotek med godt utvalg og flinke bibliotekarer som gjerne deler sine boktips med oss.

"Stink"-serien av Megan McDonald er en nyoppdaget perle for Paprika. Forfatteren har også skrevet en serie om Judy Moody som jentene i klassen til Paprika liker godt og snakker mye om. En av bøkene denne serien ligger øverst i neste bunke bøker på nattbordet til Paprika - for når de liker dem mamma, så gjør sikkert jeg også det!

Donut-dagbøkene av Anthony McGowan var ingen stor hit hos Paprika. Han sier de er "sånn passe" men orket ikke lese ferdig Flukten fra Camp Fatso. Rampete Robin av Francesca Simon er fortsatt morsomme og en favoritt, heldigvis finnes det mange av dem! Serien om Tsatsiki av Moni Nilsson-Brännström slo imidlertid ikke an. "Brune spor" av Johan Unenge handler om tre gutter som liker å stå på snowboard og ta klesvasken. Den er i følge Paprika "bra". Gutta i trehuset er i følge 9-åringen vår "super" og han gleder seg veldig til neste bok i serien kommer ut.

Høyt oppe på ønskelista til Paprika står den nyeste boka i serien En pingles dagbok, "Ut på tur aldri sur".  Kanskje ligger det bøker under juletreet hos flere enn oss i år?