Forfatteren av bøkene om Mummitrollet har også skrevet bøker for voksne. Dette er en søt, lettlest og dypsindig liten ny favoritt som nok kommer til å bli lest igjen - og derav karakteren. Hvert kapittel er som en egen historie og de handler alle om Sophia og farmor - og faren til Sophia som arbeider i utkanten av fortellingene. Sophia og farmor bor på en øy og gjennom historiene blir vi mer kjent med både et barns og en eldre dames livsvisdom og måte å tenke på. Godt språk - nydelig oversatt, og mange fine formuleringer som måtte leses flere ganger.
Terningkast: 6
"Farmoren gikk opp på knausen og tenkte på fenomenet fugler. Det slo henne at ingen andre dyr hadde fuglenes dramatiske evne til å understreke og fullstendiggjøre et forløp, årets og værets vekslinger og de skiftninger som stryker igjennom en selv."
"Familien hadde en venn som aldri kom dem for nær, og det var Eriksson. Han kjørte forbi med båten eller han hadde kanskje tenkt å komme, bare at det ikke ble noe av det, og det var somrer der Eriksson ikke kom i nærheten av øya, verken med båten eller i tankene."
"Det er merkelig, tenkte farmoren, jeg kan ikke beskrive det lenger, jeg finner ikke ordene eller kanskje det bare er det at jeg ikke anstrenger meg nok. Det er så lenge siden. Ingen har noe med det. Hvis jeg ikke har lyst å fortelle, blir det noe som aldri har hendt, det lukker seg, også blir det borte alt sammen."
"Men de arme menneskene som bor på de grønne øyene innenskjærs, de får ta til takke med en borgerlig hage der de setter barna til å luke ugress, og bærer vann til de blir krokrygget. En liten øy, derimot, klarer seg selv. Den drikker snøvann og vårregn og til slutt dugg, og blir det tørke venter øya til neste sommer og setter blomster da i stedet for."
"Ikke med en gang, men etter hånden og i forbifarten, begynner tingene å bytte plass for å følge med i årets gang."
 |
| Eksemplaret jeg lånte på biblioteket er fra utgivelsesåret 1972, noe som gjorde opplevelsen ekstra sjarmerende. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar