Boken handler om Louisa og Will som på ulike måter ender opp med å forandre livene til hverandre. De møtes når Louisa får jobb som pleieassistent for Will som sitter i rullestol etter en ulykke.
Jeg hadde store forventninger til denne boka, basert på mange anbefalinger og høye terningkast hos andre. De første hundre og femti sidene imponerte imidlertid ikke. Historien virket for enkel og lite gjennomtenkt og jeg syntes ikke jeg kom nok innpå hovedpersonene til at de ble overbevisende. Et sted forandret imidlertid dette seg, og historien grep meg. Jeg måtte lese mer og jeg tok meg selv i å tenke på handlingen og hovedpersonene når jeg la boka fra meg og prøvde å gjøre noe annet. Jeg likte historien bedre enn språket. Det er en lettlest bok med en alvorlig undertone. Boken er romantisk, rørende, trist, morsom og til tider nervepirrende. Slutten kan man mene mye om, og hvordan den ender var for meg et spenningsmoment helt til siste kapittel. Etter å ha lukket siste side tenker jeg likevel at den ikke kunne endt annerledes. Boken startet som en 3'er og endte som en 5'er og får derfor terningkast 4. Jeg vil likevel si at den absolutt er verdt å lese.
Terningkast: 4
"Men det man ikke kan forstå om å være mor, før man opplever det selv, er at det ikke er den voksne mannen - det freidige, ubarberte, stinkende avkommet - som du ser for deg med parkeringsbøtene og de upussede skoene og det kompliserte kjærlighetslivet. Du ser også alle de versjonene av seg selv han har vært før, flettet sammen i en".
"Jeg kan ikke beskrive hvor mye bedre jeg følte meg da jeg så hvordan disse fine menneskene danset. Mennene så ut som om de hadde fått elektrisk sjokk, og kvinnene pekte mot stjernene med pekefingrene og så grusomt selvbevisste ut, selv når de snurret rundt i piruett."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar