Det er gøy å reise, men dessverre kan vi ikke gjøre det hele året. Atlas og kart er fine substitutter for virkelige reiser. Judith Schalansky sier det fint i forordet til
Atlas over fjerne øyer;
"Antagelig elsket jeg atlaser så høyt fordi linjene, fargene og navnene erstattet de virkelige stedene, som jeg uansett ikke kunne oppsøke."
Jeg fikk ideen til dette innlegget nettopp på grunn av Schalanskys bok om femti små øyer i verden, som hun i følge omslaget "aldri har vært på og aldri kommer til". Hver øy har fått tildelt to sider - en til et tegnet kart og en til et kort sammendrag av historie og nøkkeltall. Jeg så den første gang på engelsk i Berlin forrige uke, og angret egentlig en hel del på at jeg ikke kjøpte den. Stor var lykken da jeg stakk innom en bokhandel og så at den nå selges til 150 kroner på mammutsalget her hjemme.
Vi har flere klassiske atlas i bokhylla. Ett ganske nytt, og et veldig gammelt. I tillegg kjøper vi kart over byer vi skal til - google maps blir liksom ikke det samme som å brette ut hele byen på bordet foran seg. Det finnes mange typer atlas, gamle og nye kart og mange måter å dele inn verden på.
"Siden har jeg vært skeptisk til politiske verdenskart, der landene ligger som fargerike håndklær på et blått hav. De blir fort foreldet og gir ikke stort mer informasjon om hvem som for tiden forvalter hvilke fargeflekker."
(Julia Schalansky)
Paprika og Lille Persille liker også kart. Mer og mer for hver eneste reise vi gjør. I trappen opp til andre etasje henger et verdenskart der vi merker av hvem av oss som har vært i hvilke land. Vi kommer aldri til å klare å besøke alle landene vi har på ønskelisten, men ved hjelp av atlas kan vi i hvertfall drømme oss dit.
Til jul fikk vi boken
Kart for oppdagere og eventyrlystne. Den er muligens ment for barn, men den er estetisk vakker og fin å bla i for voksne også. Tegningene er kjempefine og det store formatet og de grove, matte, tykke sidene gir den et litt gammelt preg. For tiden ligger den fremme på kjøkkenbordet og leses i daglig.
På årets mammutsalg fant jeg også en annen liten skatt i kart-kategorien. Bøker med klaffer var veldig stas da ungene var mindre. Det var kanskje grunnen til at jeg nesten gikk forbi denne skatten, fordi klaffene fikk meg til å anta at den var for små barn.
Klaffeatlas av Alex Frith og Kate Lake fungerer kanskje for barn som ikke kan lese også, men under klaffene og på sidene er det mye informasjon som er spennende for litt eldre barn også. Ikke minst synes Paprika og Lille Persille det er gøy å finne ut hvordan man sier "hei" på ulike språk i forskjellige land. Konklusjonen er at klaffer fortsatt er stas (for de voksne også, viser det seg).
En annen liten barnebok innenfor reisesjangerensom vi har hatt i bokhylla i flere år er
Jorden rundt på 29 bokstaver. Den finnes også på årets mammutsalg. Denne inneholder riktignok ingen kart, men den kombinerer ulike land med bokstaver og tegninger fra ulike destinasjoner. Hva med en "Drømmetur til Dubai", en "Påskeferie i Paris" eller en "Kjærlighetstur til Kina"? Begge ungene har likt denne i perioden hvor de har begynt å lese og ha fokus på lyder og bokstaver. Hvem finner flest ord på V i tegningen fra Venezia?
"Naturligvis tilsvarer globusen jorden mer enn kartene i atlasene, og kan dessuten skape en utferdstrang hos unge mennesker som har den på rommet. Men kuleformen er like genial som betenkelig. Jorden holdningsløse gestalt har ingen kanter, ha hverken over eller under, hverken begynnelse eller slutt og lar alltid en side være skjult."
(Julia Schalansky)
