onsdag 27. april 2016

Siden sist


Disse bøkene har jeg forsvunnet inn i siden sist. Med unntak av Bienes historie var det dessverre ingen store leseopplevelser. På et punkt ble jeg så lei at jeg rett og slett dro en gammel favoritt ut fra hylla, bare for å være sikret en bra kveld. Kategorien "Reprise" er herved innviet. Jeg har jo gitt flere bøker terningkast seks det siste året - og kriteriet for høyeste score er jo nettopp at jeg vil lese dem om igjen. 

De urolige av Linn Ullmann (4) - selvbiografi, oppvekstroman, direkte og ærlig og sår og underfundig. Om det å bli gammel og arbeidet med å dø. Fantastisk språk og beskrivelser som jeg fryder meg over. Skifter mellom nåtid og fortid, tekst og dialoger. Litt langtekkelig og mindre fengende i siste del.

Lytteren av Ellen Ullman  (1) - Kommer fort i gang med handlingen. Jeg liker historien og plottet - en som sniklytter på en psykolog og pasienten hennes. Jeg bruker tid på å bli vant til tankene/skildringene/refleksjonene til hovedpersonen som jeg synes kan bli litt høytsvevende. Ble etterhvert bare liggende og fristet ikke mer. 

Bienes historie av Maja Lunde (5) - like mye en historie om foreldre til ulike tider som vil det beste for sine barn men som opplever at det de har drømt om ikke lar seg gjennomføre likevel og at historien blir annerledes enn de hadde sett for seg. Den handler om higen etter kunnskap og diskusjonen om hvilken kunnskap som er verdifull på tvers av århundrer. Den gule tråden er bier men den ligger egentlig bare spunnet inn i bakteppet. Leser seg selv. Paralellhistorier og hendelser som fungerer fint og knytter historiene sammen. Ikke alltid bestselgere treffer meg men denne ble slukt.

Unnskyld av Siri Høyer  (4)- lett gjenkjennelig om å være forelsket. Lettlest men med kontroll, letthet og lek i språket. Reagerte på bruken av ordet barnehagetante men tillegger forfatteren tillitt nok til at det forhåpentligvis er et språklig virkemiddel. Litt treig midt  i, men så tok det seg opp mot slutten der jeg bare måtte lese mer og mer.

Gode naboer av Ryan David Jahn (4) - Godt og beskrivende språk, lettlest og intensiv. Jeg liker formen- det som skjer i et nabolag innenfor et svært kort tidsrom en tilsynelatende vanlig kveld med en knivstikking av hovedpersonen som midtpunkt. Kjapp å lese men likevel ikke minneverdig eller spesiell å se tilbake på. Vaklet mellom poengsummen 3 og 5.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar